Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

nressursene i elva. Dessverre ble det ikke slik hos oss. Jeg tror at man i fremti- den vil lage en plan for elva pa ett sprak hvor alt kommer til a bli satt inn i de n0dvendige «basene». I Pasvikelva er det sju vannkraftverk. Av disse er fem russiske og to norske. Alle kraftverkene forurenser, i st0rre eller mindre grad, vannet i elva. Et st0rre utslipp av vann fra et av verkene, noe som kan forekomme dersom det regner mye, og i en periode der fisken gyter og fuglene ligger pa reir, vil kunne vaere farlig for dyrelivet. Men hittil har vi gjort lite for a studere i hvilken grad vannkraftverkene pavirker 0kosystemene. Vi star ogsa foran et st0rre felles arbeid for a gj0re Pasvikelva sunnere. Norge og Finland, som jo har felles vannveier, har opprettet grensevass- dragskommisjoner som med jevne mellomrom m0tes for a dr0fte problemene og fo ra l0se dem. Da samarbeidet med Russland startet, ble representanter for Milj0komiteen flere ganger invitert til a delta pa m0tene mellom Norge og Finland innenfor rammene av grensevassdragskomm isjonen. Pa et av disse m0tene var det noen som foreslo a bes0ke Pasvikelva for а vurdere dens tilstand. Forslaget ble m0tt med entusiasme og Kosjelov lovte а organisere det og gjennom f 0 re det i august 1995, hvis jeg husker riktig. Det ble besluttet a starte denne turen i Virtaniemi, grensepasseringspunktet mel- lom Finland og Russland. Jeg vet ikke hvordan de hadde tenkt a gjennomf0re det. Elva er jo sperret av demninger. Men Kosjelov, som hadde lovt a organis- ere det, trakk ut tiden. Det virket som om det ikke ville bli noe av i det hele tatt. Sa kom jeg til Komiteen. Da Sergej Aleksejevitsj fortalte meg hvordan det gikk, skjelte jeg ham ut og spurte hvorfor han ikke hadde henvendt seg til oss tidligere. Han svarte ikke pa det. Jeg tok med meg deltakerlisten og drog tilbake til naturreservatet. Sammen med Anatolij Mikhajlovitsj drog vi til gren- sevaktstyrkene med et brev vi hadde skrevet, vi forklarte dem situasjonen og fikk deres tillatelse, men bare dersom programmet ble endret. De ville ikke tillate oss a krysse grensen ved Virtaniemi. Grensekryssingen kunne bare skje ved Borisoglebskij. Vi tok kontakt med Fiskebeck og fortalte ham at vi hadde fatt tillatelse til a bes 0 ke grensesonen. Turen ville bli gjennom f 0 rt. Men vi hadde problemer med a finansiere den og med a skaffe m attil deltakerne. Per Einar ble sa glad at han lovte a ta med seg alt vi trengte. Det eneste han bad om, var at vi skulle ordne overnatting og en omvisning pa kraftverket. Vi hadde et gammelt, stort hus i Janiskoski. Vi ordnet med soveplasser der og dekket bordet. Pa det tidspunktet vi var blitt enige om, begynte vi a vente. Vi ventet hele dagen. Pa det sjuende kraftverket i Rajakoski hadde arbeiderne 85