Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

hva hun (Makarova) satt der og avtalte med nordmennene. Vitalij Vitaljevitsj trakk pa skuldrene. Han forstod ikke noe av det og var opptatt med sitt. Jeg lo, fordi det ikke bare var umulig a avtale noe med dem, ja selv det a snakke med nordmennene gikk ikke ettersom mitt ordforrad var sa lite. Det var varmt i vaeret og lite vann i elva. Batene vare var tungt lastet, og vi gikk pa grunn flere ganger. Vi gikk i land for a spise noen br0dskiver og drikke te og kaffe fra termosene vare. Wikan fortalte om 0ya Varlamasaari, og vi gikk ogsa litt rundt pa den. Vi sa et bj0rnespor pa et sted der det tidligere hadde statt en diesel- generator. Mine og Wikans bilder ble tatt vare pa, og de ble senere brukt i en bok om Pasvik. Vi spiste lunsj pa Noatun, hjemme hos Rolf pa verandaen hans. Det var svaert varmt. Vi hadde med oss vodka og vi drakk litt av den. Rolf hadde lagd en slags gr0t. Vi hadde med br0d og agurker. Vi dr0ftet sp0rsmalet om op- prettelsen av et naturreservat. Deretter fortsatt vi reisen pa norsk side, og der kj0rte vi ogsa litt i bil. Det f0rste inntrykket vi hadde fatt av dette omradet, var positivt. Men dagen var over, og vi matte dra tilbake. Dagen etter m0ttes vi pa ny. Denne gangen brukte vi ikke bat, men ble kj0 rt til Kirkenes i bil. Der spiste vi is f0r vi drog tilbake til utgangspunktet. Vi stoppet underveis, jeg tror det var pa Strand og drakk te ute. Gunnar bad oss om a pr0ve en rekke ulike oster som han hadde tatt med seg. Pa den tiden var det svaert uvant og noe helt nytt for oss. Det var varmt og ferskmaten var var derfor allerede blitt uspiselig. Vi hadde bare hermetikk igjen. Og den ville vi jo ikke ha med oss hjem igjen. Jeg tilb 0 d Erik Lund, som hadde hatt med seg en hund i bilen, om a ta med seg hjem et nett med hermetikkbokser. Han varglad for det og sa at sovjetisk hermetikk var svaert god. Alle problemene var na blitt l0st. Den andre dagens arbeid var slutt, og vi satt pa kafeen til Edith Randa. Vi spiste og satt lenge over teen. Det var en svaert god nypete. Deretter begynte vi a skrive pa en intensjonsprotokoll. Det var slutten pa vart felles arbeid. Vi hadde ingen skrivemaskin, sa jeg skrev for hand. Alle underskrev, og fra det 0yeblikk av gikk arbeidet med a opprette naturreservatet videre for full maskin. Senere har jeg vaert mange ganger hos Edith Randa og mannen hennes. Hun har na bygd en campingplass og tar imot turister. Ja, turismen i S0r- Varanger generelt er i utvikling. I begynnelsen pa 1990-tallet var jeg til stede pa et m0te i Wikan-familien der de dr0ftet sp0rsmalet om a opprette et reise- byra. Na eksisterer dette byraet, og Arne og Knut Wikan arbeider der. Steinar ble forfatter og er svaert opptatt, men i begynnelsen hadde han ansvaretfor naturreservatet og blant annet takket vaere hans kunnskap og entusiasme, ble den opprettet.