Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

met av var delegasjon var V. V. Bianki. Han var en ber0mt ornitolog og arbeidet i nasjonalparken Kandalakskij. Han sa ja til a bli med, og arbeidet begynte. Telefaksen med invitasjonen ble liggende pa bordet hos Visjnjakov lenge uten at han gjorde noe med den. Jeg vet ikke hvorfor han trakk ut tiden pa denne maten. Programmet for ekspedisjonen inneholdt blant annet et punkt om at vi skulle arbeide ut fra grensekontrollpunktet Borisoglebsk og deretter seile nedover var felles grenseelv Pasvik. En gang jeg var inne hos Visjnjakov med noen papirer, sa han at det la en faks hos ham og at Khokhlov var nevnt i den, men at det sikkert var for sent а fa til noe na og at vi skulle skrive det til nordmennene. Jeg bad om a fa faksen og gav den til Anatolij Mikhajlovitsj. Han satte umiddelbart i gang. Han presset V. M. Dorokhin, sjefen for grensevaktstyrkene i Nikel, sa hardt at denne tillot oss a arbeide i elva, men bare fra kraftverket i Hestefoss til Jordanfoss og bare i to d a g e r - 21. og 22. juni 1990. Vi pakket og reiste til m 0 testedet. Pa denne tiden av aret kan det vaere kaldt hos oss, og vi skulle jo arbeide pa elva. Vi hadde kledd oss godt og tatt med oss mat, mye hermetikk, br0d og flere andre ting. Vi gikk sammen med grensevaktene pa demningen ved Hestefoss kraftverk. Grensevaktene apnet «jernteppet» og vi gikk ned til elva. Der la det to store norske motorbater. Vi ble m0tt av Gunnar Henriksen som spurte meg: «Snakker du engelsk?». Jeg svarte: «Nei». Da sa han, med overbevisning: «Du snakker altsa engelsk. Hvem er sjefen?». Jeg pekte pa Khokhlov, og han sendte tolken over til den baten der Anatolij Khokhlov hadde satt seg. Sammen med ham var det ogsa en av vare grensevakter, en ung major. I baten var satte ogsa Bianki, Gunnar og Erik Lund og en oberstl0ytnant fra grensevaktstyrken seg. Den norske styrmannen vendte baten rundt, og vi seilte av sted. I den andre baten satt, i tillegg til styr- mannen, Khokhlov, Sissel Aarvik, Rolf Schaanning, Steinar Wikan, grensevak- tmajoren og tolken, en h0y, ung mann ved navn Are Stray. Han oversatte ut- merket. Sa begynte ekspedisjonen. Nesten umiddelbart oppstod det sprakproble- mer. Vitalij VitaIjevitsj kunne litt tysk, og jeg hadde klart a glemme nesten alle de engelske ordene. Da kom latinen oss til hjelp. Gunnar fant frem noen sma, tynne b0ker med tegninger og navn pa fugler. Vi forstod umiddelbart hva det var snakk om og begynte а реке pa de forskjellige fuglene pa tegningene. Da stod alt klart for oss. Vitalij Vitaljevitsj sa mange toppender, noe han ikke hadde forventet a se her i sa stort antall og pa denne arstiden. Han var svaert interessert i faunaen og skrev ned det han sa. Vi satte alle i gang med a arbeide, for vi skulle jo komme med en vurdering av dette omradet og av i hvilken grad det kunne passe til a bli et verneomrade. Var grensevaktoffiser spurte Bianki 76