Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

ilj 0 problemer i Nord (IPPES). De skal ha reist til Nikel en gang i maneden og tatt analysepr0ver sammen med nordmennene. En av medarbeiderne var Tat- jana Makarova. Fra den norske siden ble arbeidet ledet av Per Einar Fiskebeck. Han spurte Tatjana hvordan det gikk med meg. Han bad om at jeg skulle skrive et brev om hva jeg drev med og om andre ting. Tatjana lovte ham det pa aere- sord og minnet meg hele tiden pa det. Jeg ble sint og sa at jeg ikke ville skrive noe. Brev blir jo borte, og jeg ville ikke kaste bort ti'den pa noe slikt. Til Murmansk kom det mange delegasjoner, bade unge mennesker, eksperter og andre som brukte apenheten i landet til a bes0ke byen. Som avdelingsleder tok jeg ofte del i debatter, fortalte om naturen og nasjonal- parkene og viste lysbilder. Etter slike debatter fikk jeg mange sp0rsmal og ble til og med, hvis jeg husker riktig, invitert til en konferanse for laerere i Rovaniemi. Jeg fikk umiddelbart overlevert en offisiell invitasjon slik at den ikke skulle bli borte i posten. Men ledelsen lot meg ikke under noen oms- tendighet reise. Jeg var sint og hadde ikke tenkt a skrive brev til utlandet. Men Tatjana fortsatte a mase pa meg. Og jeg overgav meg. Jeg skrev et brev og sendte det enten med henne eller med posten. Jeg husker ikke helt. Jeg skrev at for a samarbeide, sa matte man m0tes, gj0re seg kjent med naturen og dr0fte sp0rsmal om et felles arbeid. I begynnelsen var det snakk om a m0te ledelsen i Milj0komiteen, Hy- dromet(den meteorologiske tjenesten), Murmanrybvoda (fiskeriforvaltningen i Murmansk fylke) og avdelingen for jakt og jaktsp0rsmal for a dr0fte rammene for samarbeidet. Kort tid etter fikk Ivan Visjnjakov, lederen for Milj0komiteen, en lang telefaks med en invitasjon. Vi dr0ftet denne invitasjon en kort tid, og i september reiste en delegasjon pa fem personer til Norge. I delegasjonen var det representanter for de organisasjonene jeg har nevnt ovenfor. Fra Milj 0 komiteen reiste lederen og avdelingslederen for vannavdelingen. Da delegasjonen kom frem, var ett av de f0rste sp0rsmalene den fikk: «Hvor er Makarova?». Visjnjakov svarte: «Dette er Khokhlov, mannen hennes». Alle lo, og deretter fortsatte man a arbeide etter den oppsatte planen. De dr0ftet ogsa planene om a opprette et naturreservat, men selv ikke Khokhlov st0ttet denne ideen. Vi hadde jo to store og viktige nasjonalparker i fylket vart, og ingen hadde planer om et tredje verneomrade, spesielt ikke i grensesonen. Etter dette bes0ket ble arbeidet intensivert og aret etter fikk vi en invi- tasjon til tre personer om a bli med pa den f0rste ekspedisjonen pa Pasvikelva. Jeg kan ikke huske om invitasjonen gjaldt konkrete navn, men jeg tror det. Khokhlov og Makarova, og den tredje personen ble foreslatt av Anatolij Mikha- jlovitsj da han begynte a arbeide med a organisere reisen. Det tredje medlem- 75