Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

lesning for oss, ogjeg matte pa korttid forandre pa innlegget mitt. Da jegf0 rst fikk h0re at jeg var helt fri og at jeg ikke trengte a holde noe innlegg, at jeg var fri til a ga pa de forelesningene som interesserte meg, eller ikke ga pa konfer- ansen i det hele tatt, ble jeg glad. Men sa fikk jeg beskjed om at jeg likevel matte holde et innlegg. Jeg ar- beidet med det og var svaert nerv0s. Men senere fikk jeg h0re at Lauri Sivonen, som tidligere hadde bedt om a fa tilsendt informasjon om vill- og tamrein, og som jeg hadde sendt dette til, lette etter meg. Denne kjente finske zoologen satte meg ned ved et bord i hallen sammen med en tolk og «forh0rte» meg om reinsdyr. Jeg svarte pa hans sp0rsmal i en time, han viste meg b0ker, siterte tvilsomme passasjer fra dem og spurte og grov. Han hadde ingen informasjon om forholdene hos oss, og innsa at na kunne han fa den av meg. Senere kom det tre nordmenn til meg og ville snakke om problemene med rovdyr. Jeg var ikke spesielt god i engelsk og henvendte meg til den kjente pro- fessoren Dmitrij Bibikov og bad om hjelp til a f0re disse samtalene. Men etter hvert kom vi i snakk, og jeg tegnet et kart over Laplandskij nasjonalpark, an- tallet rovdyr, hvordan de forflyttet seg, og jeg fektet med armene. Det moret meg a h0re disse tre zoologene si at det bare var fem ulver i Norge. Dmitrij fulgte med i denne samtalen, smalo litt og sa at jeg ikke hadde trengt a be ham om hjelp. Deretter gikk han. Vi fortsatte a snakke. Zoologen Ivar Mysterud gav meg et bibliotekskort der for- og etternavnet hans samt adressen var skrevet med skrivemaskin. Vi avtalte at vi skulle utveksle informasjon om rovdyr. Pa denne tiden pagikk det et prosjekt i de skandinaviske landene der man studerte populasjonen av de fire viktigste rovdyrene (jerv, gaupe, bj0rn og ulv). Jeg hadde skrevet noen artikler om disse dyrene, og jeg lovte a sende ham dem. Ganske raskt etterpa fikk jeg rapporter om hvert av disse dyrene, og jeg sendte ham mine artikler. Men ikke alle nadde frem til adressaten, dessverre. Brevene ble apnet underveis, og deretter ble de stemplet med in- formasjon om at konvolutten kom frem i 0delagt og tils0lt tilstand. Men dog nadde visse av mine artikler frem. Deretter ble kommunikasjonen mellom oss avbrutt. Enten fordi prosjektet var ferdig eller fordi mine brev ikke kom frem. Det gikk mange ar. Jeg arbeidet i Murmansk, i den lokale avdelingen av den statlige milj0komiteen. Det var fem ansatte i avdelingen min, meg inkludert, og i begynnelsen jobbet vi bade med skog- og jordsp0rsmal, fyllplasser og sjeldne dyrearter. Deretter ble vi delt, og min avdeling jobbet utelukkende med nasjonalparker og sjeldne arter. Pa den tiden ble sp0rsmalet om forurensningen fra fabrikken i Nikel intenst diskutert. Den norske siden foreslo, og opprettet, tre malestasjoner for bak- grunnsmaling. Pr0vene ble tatt av medarbeidere fra Instituttet for industrim- 74