Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

Steinar hadde studert Pasvikdalen og dens innbyggere, og han lette etter en av dem som tidligere hadde bodd pa russisk side her i Nellima i Finland. Det var snakk om reineieren Pekka Tervaniemi. Han var mer enn 70 ar gammel, men han var fremdeles svaert aktiv. Man klarte a bli enig om alle detaljene slik at Pekka kunne reise til Russland og lete etter det stedet der fam iliens hus hadde statt. Gruppen bestod av Tervaniemi, Wikan og Herman Sotkajervi fra den norske siden, og fra russisk side var Viktor Nikiforov, Anatolij Khokhlov og Olga Makarova med. Vi ble fulgt av en grensevakt og hadde ogsa med oss en kameramann fra en tv-kanal i Murmansk. Denne svaert ulikartede gruppen gikk gjennom porten i grensegjerdet pa det omradet der naturreservatet senere skulle ligge. Det skjedde nord for innsj0en Kaskama. Deretter fulgte vi den venstre bredden av elva som rant ut av innsj0en og som renner videre ut i bukten ved Bossojarve. Tervaniem i gikk med faste skritt. Han kunne godt huske disse stedene selv om de flyttet herfra da han var 12 ar gammel. Etter ca. en time sa vi at Pekka kikket seg litt nerv 0 st rundt. Han l0p langs bredden av elva og til slutt fant han det han lette etter. Det var ikke noe igjen av huset. Men han fant en planke og sa med sikkerhet at her hadde de hatt et uthus til dyrene. Han husket at de hadde hatt en hvit ku som hadde stukket av og som de matte lete lenge etter. Det var vanskelig a snakke med ham. Tervaniemi snakket bare finsk. Vi ville lage en reportasje som skulle vises pa tv. Jeg stilte sp0rsmal pa russisk, Nikiforov oversatte til engelsk, Wikan til norsk og Sotka- jervi til finsk. Pekkas svar ble ogsa oversatt pa den maten, men i omvendt rekkef0lge. De filmet lenge, for Pekka sa ikke sa mye. Og i tillegg var han svaert nerv0s. Na h a rjeg glemt mange detaljer, men man kan jo forestiIle seg hva som skjedde med et menneske som hadde forlatt dette stedet sammen med sine foreldre for mer enn 50 ar siden. Vi dekket campingbordet, satt der en kort tid og gav Pekka et minne - en flaske vodka - og gikk. Senere fikk jeg vite at reportasjen var blitt vist pa tv. Den var ikke pa mer enn ett minutt. Dette er en del av historien om en av innbyggerne langs Pasvikelva. Steinar Wikan er en ekte kronik0r over livet i Pasvik. Han kjenner mange slike historier. Og historien om Pekka fikk sin fortsettelse pa den norske siden. Han hadde en kone. Hun reiste med ham til Kirkenes. Mens Pekka var ute pa den nevnte turen sammen med Wikan, fant kona sin s0ster pa gamlehjemmet. De hadde ikke sett hverandre siden krigens dager. Som et resultat av det som skjedde pa 1900-tallet var det ingen urin- nvanere igjen pa den russiske siden. Derfor er det svaert vanskelig a samle informasjon om innbyggerne som bodde langs Pasvikelva. Men man ma lete videre ogjobbe med dette.