Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

gang jeg sa noe slikt bli utf0rt) og sa at vi skulle pakke opp alle fire flaskene. Hun skrudde pa en sterk lyskaster. Flaskene glimtet vakkert i lyset fra lampene. Hun spurte om noe og jeg sluttet helt a forsta hva hun sa. Vi hadde forventet at vare finske kolleger ville ga i bresjen for oss og forklare at vi ikke var smu- glere. At vi bare var kommet pa bes0k. Vi matte sette igjen flaskene og ga videre i darlig hum0r. Ikke bare kom vi pa bes0k uten gaver og var blitt fratatt var eiendom, men jeg f0lte meg ogsa skyldig ettersom jeg hadde overtalt min kollega til a ta med seg en gave som tollbetjenten ikke hadde sans for. Biankis navn var noe som alltid gjorde inntrykk pa folk oppe hos oss. Det var til stor hjelp. En gang ble vi kj0rt av grensevaktene til toget Nikel-Mur- mansk. I siste sekund hoppet vi pa toget. Vi kom inn i en helt tom vogn. Vi satte oss inn i en kupe og rakk bare a puste lettet ut f0r kondukt0ren kom inn og sa med sint stemme at vi matte forlate vognen ettersom den var reservert for noen soldater. Vi pr0vde a overtale kondukt0ren til a la oss bli, men det nyttet ikke. Hva kunne vi gj0re? Jeg gikk til kondukt0ren og spurte nar de skulle sjekke billettene og sa at jeg reiste sammen med Bianki og at det ikke var spesielt h0flig a jage ham ut. Og hva skjedde ikke med kondukt0ren da! Han r0dmet og sa at vi kunne beholde plassene vare til Murmansk ettersom soldatene ikke skulle komme pa toget f0r etter Murmansk. Likevel hadde han fatt streng beskjed om ikke a slippe noen inn i vognen. Deretter kom han med te med sukker og noen kjeks. Bianki ble svasrt overrasket og sa mistenksomt pa meg. Hva hadde jeg fortalt kondukt 0 ren? Men dette dreide seg ikke om meg, men om ham. En gang krysset vi grensen ved Borisoglebsk. Der bad de Bianki о т а signere noen b0ker. Han fors 0 kte a forklare at det ikke var han som hadde skrevet dem, men at det var faren hans(l). Men folk h0rte ikke pa det 0ret, og var svaert glad for a ha fatt selveste Biankis autograf. Jeg tror at sa lenge folk i vart land leser b0ker, og spesielt b0ker om naturen og av en sa flott forfatter som Vitalij Bianki, sa blir det lettere a leve for oss alle. (1) Vitalij Valentinovitsj Bianki (1894-1959), russisk forfatter. Skrev mer enn 300 fortellinger, mange av dem for barn og ofte med motiver fra naturen. (O.a.)