Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

Pasvikelva diplom for a ha blitt opptatt pa listen over verdens vatmarksomrader mens var del av elva fremdeles star pa en liste over omrader som ikke vil kunne oppna denne statusen i nasr fremtid. Men materiale er utarbeidet og det ar- beides na med Biankis forslag. F0r eller senere vil ogsa vart omrade far status som Ramsar-omrade. Bianki klagde over at han ikke hadde noen assistenter, at han matte f0lge med pa hva som skjedde med redene og rugekassene til kvinendene og lapp- fiskendene ikke bare ved begynnelsen av rugetiden, men ogsa helt til den var over. Men vi hadde ikke folk nok ti'l a hjelpe ham. Det var en student, som etter a ha avsluttet hovedoppgaven med Bianki som veileder, begynte a arbeide i turistbransjen og som noen ar senere flyttet fra Murmansk. Etter at arbeidet var avsluttet, skrev Bianki en st0rre artikkel om andefugler i Pasvikelva. Her oppsummerte han resultatene av sine studier i denne delen av Murmansk fylke. Opprettelsen av naturreservatet gjorde det mulig a fa nytt materiale fra et svaert interessant omrade. Bianki brakte ogsa med seg andre spesialister. Vadim Khajtov fra St. Petersburg var hos oss. Han klarte a finne ut hva endene spiste ut fra a analysere pr0ver av deres avf0ring, pr0ver som ble tatt i l0pet av studiet av kvinendene. Dette er en perspektivrik og god mate š studere fugler og 0kologi pa. Irina Kharitonova fra Senter for ringmerking av fugl i Moskva var ogsa pa bes0k. Bianki rakk ogsa a ringmerke flere fugler. Han ringmerket 20-30 kvinender og lappfiskender, noe som i seg selv var svaert vik- tig for a finne ut hvilke ruter fuglene fulgte under trekket. I tillegg fant Bianki ut at eggene til kvinendene pa russisk side var litt st0rre, noe som f 0 rte til svaert stor interesse. Pa sp0rsmal om hvorfor det var slik, svarte han: «Jeg vet ikke, men slik er det». Bianki var pa flere m0ter med norske og finske koileger, og hans tilstede- vaerelse i den russiske delegasjonen gjorde alltid m0tene spesielt viktige. Men det var ogsa noen «morsomme» tilfeller. En gang var Bianki og jeg pa et m0te i Ivalo i Finland. Der ble vi m0tt av representanter for den finske skogt- jenesten Metsahallitus. Vi hadde besluttet at vi skulle ta med oss to flasker sprit hver som gave. Jeg overtalte min medreisende til a kj0pe vodka og kon- jakk. Vi pakket inn «krystailet» i aviser og la det i vare nesten tomme ryg- gsekker. Vi krysset grensen ved passeringspunktet Lotta. Ingen brydde seg om oss pa den russiske siden og vi gikk videre mot det finske kontrollpunktet. En grensevakt kom l0pende og sa at han hadde glemt a stemple passene vare. Pa den finske siden var det ingen mennesker. Helt tomt. Bare en ny kvinnelig toll- betjent. Hun sjekket oss lenge og grundig mens vare finske kolleger ventet utalmodig ved utgangen. Hun likte oss ikke og hun bestemte seg for a straffe oss. Hun tok demonstrativt pa seg lange gummihansker (det var f0rste og siste 126