Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

vendte seg til meg og spurte om jeg snakket engelsk. Da jeg sa ansiktet hans, forstod jeg at noe hadde skjedd. Jeg glemte alt jeg kunne pa engelsk og bare stod som lammet. Svein henvendte seg til Jelena Krugliokova og spurte henne om det samme. Han sa noe til henne, og jeg oppfattet at han nevnte landets president Mikhail Gorbatsjov. Lena spurte skrekkslagent: «Er han d0d?». Vi stod der lamslatt. Svein tok oss med inn pa skolen og slo pa fjernsynet. Der viste de bilder fra Moskva, bilder som senere ble svaert godt kjent. Det var stridsvogner, store folkemengder og barrikader. Men kommentarene var pa norsk og vi forstod ikke sa mye av det som skjedde. Samtidig f0lte vi oss svaert redde. Alle hadde na kommet, bade de russiske og de norske m0tedeltakerne. De hadde kommet fra hotellet i Kirkenes. Alle var svsert oppr0rt og samtidig deprimert over det som skjedde. Vi spurte hva vi skulle gj 0 re. Haste tilbake til Russland eller bli der og gjennom f0re forhandlingene? Delegasjonslederen fors0kte a ringe til konsulatet og ambassaden, men heiler ikke der var de helt klar over hva som foregikk. Vi snakket sammen i grupper, ventet pa nyheter og lot fjernsynet sta pa. Slik var det frem til midt pa dagen. Det er synd at jeg har glemt sa mye. Jeg skulle ha skrevet det ned med en gang. Noen satte seg ned og skrev et brev om at de ikke st0ttet statskomiteen, men i dag husker jeg ikke helt hvordan det egentlig var. Jeg ble svaert overrasket over nordmennenes oppf 0 rsel. De forandret seg um iddelbart og ble svsert oppmerksomme mot oss. De f0lte med oss og fors0kte a oversette det journalisten sa slik at vi skulle forsta situasjonen. Svein S0rensen kom hele tiden med sma gaver. Han gav de russiske deltakerne kon- fekt, t-skjorter og b 0 ker og str 0 k oss pa skulderen for a berolige oss. Vi f0lte at han virkelig var oppr0rt. Overalt stod fjernsyns- og radioapparatene pa. Radio Pasvik hadde et stu- dio pa Svanvik da. De ringte rundt for a fa nyheter. Fiskebeck lante oss sin satellittelefon (vi hadde ikke mobiltelefon pa den tiden) og noen klarte a ringe hjem og ble beroliget. Jeg fors0kte ogsa a ringe til Murmansk, men det var vanskelig a komme gjennom. Da jeg endelig fikk forbindelsen og h0rte min s0nns stemme, ropte jeg: «Hva er det som foregar hos dere?». Til det fikk jeg er helt rolig svar: «Ingenting. Alt er som normalt. Pappa har gatt for a hente bilen, og kona og jeg skal til flyplassen for a fly tilbake til St. Petersburg». Bare senere fikk vi vite at man lokalt ikke hadde hatt noen informasjon, og at alle jeg kjente, ikke visste noen ting om dette. Vi som var i Norge, fikk h0re om kuppet f 0 r mange andre. Den norske delegasjonslederen sa, f0r det hele var over: «Regjeringer kommer og gar, men milj 0 problemene bestar. La oss jobbe». Det beroliget 123