Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova. - Кн. с дарств. надписью авт.

От statskuppet settfra den norske siden A lle kjenner til de forferdelige begivenhetene som skjedde i vart land for ikke sa lenge siden og som gar under navnet «Statskomiteen for krisetil- standen». Dette var noe hele verden var opptatt av og bekymret for. Na har de fleste kanskje glemt det og det er blitt en del av var historie. Jeg snakket helt tilfeldig med en kollega, og vi kom til at det burde skrives noe om dette og at det var noe man ikke matte glemme. Og ikke minst fordi vi ble vitne til denne begivenheten mens vi befant oss i to forskjellige land. Slik sa det ut fra den norske siden. Dagen f 0 r dette skjedde, krysset en stor russisk delegasjon under ledelse av noen representanter for vart myndighetsorgan som hadde kommet fra Moskva, grensen til Norge. Vi ble innlosjert pa den gjestfrie folkeh 0 yskolen i Svanvik. Vi var kommet for a dr 0 fte en rekke sp 0 rsmal i det norsk-russiske samarbeidet: atomsp 0 rsmal, fiske, milj 0 forurensing og ogsa opprettelsen av Pasvik naturreservat. Pa den tiden foregikk det en aktiv diskusjon om oppret- telsen av et felles naturreservat langs Pasvikelva. I delegasjonen var det forskere, spesialister fra ulike organisasjoner og embetsmenn. Derfor var del- egasjonen delt opp «etter interesser». Vi var glad for a treffe kollegene vare og bruke denne muligheten til a snakke med dem. Vi satt til sent pa kvelden og dr 0 ftet det pagaende arbeidet og de forestaende samtalene med nord- mennene. Vi gikk sent til sengs og stod sent opp. Tidsforskjellen pa to timer mellom Russland og Norge kom godt med denne gangen. Om morgenen gikk en liten gruppe bort mot hovedbygget for a spise frokost. Vi snakket muntert sammen og mistenkte ikke at noe hadde skjedd. Vi var i godt hum 0 r og gikk for a hilse pa Svein S0rensen som av en eller annen grunn ventet pa oss ute. Han var direkt 0 r pa folkeh0yskolen og stod der sam- men med Per Einar Fiskebeck som skulle delta i samtalen pa den norske siden. Han ble senere radgiver hos fylkesmannen i Finnmark og fikk ansvaret for atomsp0rsmalene og samarbeidet med Russland pa det feltet. Svein hen- 122