Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

En av dagene tok vi banen opp til restauranten pa fjellet. I den store salen var det bare gruppen var. Der oppe fra hadde man fin utsikt over byen. Det var svaert vakkert. Alle byens lys skinte i natten. Maten var god, tallerkenene vakre og samtalepartnerne interessante. Der oppe skjedde det noe som bare kan skje med russere. Vi hadde en skogsarbeider fra Arkhangelsk med oss i gruppen. Han var h0y, ikke spesielt ung og hadde langt har. Han var en typisk utend0rsarbeider, og hva han gjorde pa konferansen, vet jeg ikke. Han hadde visst forstatt invitasjonen til a ta banen opp pa fjellet pa sin egen mate, og da vi alle var samlet i bussen for a kj0re til den, var han ikke a se. Men gruppen var stor og det var ikke alltid like enkelt a ha oversikten, sa ingen tenkte pa ham. De som kjente ham, hadde nok kom- met til at han ville vaere igjen nede i byen. Kanskje han hadde gatt pa hotellet. Men da vi skulle sette oss til bords, kom han. Han hadde trodd at restauranten var like om hj0rnet og hadde gatt til fots opp pa fjellet under banen. Hvorfor gjorde han det? Ingen forstod det. Det var jo vinter og veien under banen var ikke jevn og fin, og hvorfor skulle man ga opp i fjellet i en ukjent by midt i po- larnatten? De nordmennene som var med oss forstod ikke hva som hadde skjedd. Nikolaj sa at det ikke var vanskelig ... Jeg tror nok ikke det stemte. Han var vat pa beina, han hadde gatt et fjell hvor det var store steiner og mye sn0. Ja, i et terreng som var ukjent for ham. Etter konferansen besluttet nordmennene a gi oss sa mye mat at vi ikke var sultne en uke etterpa. I de byene i Norge som ligger langs kysten eller ved elvene hadde man i gamle dager bygd mange pakkhus, lagerhus og han- delshus. Na var de blitt gamle, men smarte mennesker rev dem ikke ned. De pusset dem opp innvendig, la inn vann, avl0p og str0m og gjorde dem om til restauranter eller kafeer. Vi ble tatt med til en loftsetasje i et stort lager. Det enorme bordet fortapte seg i tussm 0 rket i rommet. I tillegg var det ogsa noen mindre bor der. Pa de sma bordene var det et veritabelt fjell av laks, kaldr0kt og varmr0kt, ulike typer kj0ttpalegg, gr0nnsaker, frukt etc. Det var ikke mulig a pr 0 ve alt. Alle spiste sa mye at de til slutt ikke orket a se pa maten. Etterpa hadde vi tenkt oss pa hotellet, men en eller annen kom opp med ideen о т а ga pa nattklubb. Alle syrstes det var en god ide. Vi krysset de smale gaten uten- for restauranten og gikk inn i et hus med en nattklubb som la pa gateplan. Det var fryktelig brakete der og svaert trangt. Vi hadde en forestilling om at en nat- tklubb skulle vaere noe skinnende og lysende med levende musikk etc. Men dette var et lite rom med smabord som det satt unge mennesker rundt. De drakk 0l, snakket h0yt og lo. Vi fikk tak i et bord og noen stoler. Vi satte oss, og serveringspersonalet kom med 0 l. Men drikke hadde vi ikke lyst til. Pa bor- det kom det ogsa en skal med noen oransjefargede kuler i. Jeg pr0vde en av 120