Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

Vi ble innlosjert pa hotell Rainbow. Det var en kjede av billige og be- hagelige hoteller. Vi pakket ut og gikk for a delta pa m0tet. Det ble holdt i en ganske ny sal pa instituttet. Det var mange mennesker der og et tettpakket program. De som skulle holde innlegg (noe jeg ogsa skulle), matte gj 0 re det fra en stor scene. Tolkene var svaert gode: nordmannen Stein Larsen (som sa at han hadde russisk kone) og Olga, som var laerer og opprinnelig fra Leningrad, men som bodde i Norge. Jeg husker ikke pa hvilket m0te vi dr0ftet nasjonal- parkene og naturreservatene, men plutselig var det en svenske som reise seg. Han var helt klart i darlig hum0r og sa: «Hvorfor dr0fter vi disse russiske nasjonalparkene hele tiden? Vi hjelper dem allerede og har visst tenkt a fort- sette med det. Hvorfor gj0r vi det?». Han fortsatte i samme aggressive tone. Alle tiet, men jeg kunne ikke tie. Jeg rakte opp handen og sa h 0 yt, slik at hele salen skulle h0re det, at ikke ett eneste land i verden, ja, selv ikke de rikeste, hadde et slikt overvakingssystem for naturen som det vi hadde og at vi, som arbeidet i nasjonalparkene og naturreservatene, fikk l 0 nn for a gj0re denne jobben. Det jeg mente var at staten holdt dette overvakingsnettet ved like, et nett som var internasjonalt viktig, bade for a ta vare pa naturen og for forsknin- gen. Ja, tidene er vanskelige hos oss na, og verdenssamfunnet fors0ker a hjelpe oss. Det er helt n0dvendig a ta vare pa nettverket av verneomrader, ikke bare for vart lands, men for hele jordas skyld. Alle pustet lette ut og konferansen fortsatte. I pausen kom noen av deltakerne fra Moskva bort til meg og gav meg ros, men jeg var sint pa dem og sa: «Hvorfor satt dere bare der og tiet?». Mottakelsen i Troms0 var svaert god. Vi var pa Polaria og ogsa i kinosalen der hvor vi sa en fantastisk film om Svalbard, en film som var tatt opp med flere kameraer fra et helikopter. Vi bes0kte ogsa flere institutter og var pa det flotte museet for Arktis. Jeg tror det var der jeg kj0pte et gammelt kart over Kolahalv0ya som jeg tok med meg hjem og rammet inn som et maleri. Dette var en interessant suvenir. Jeg syns a huske at vi fikk lommepenger den gangen og at jeg kj0pte en fin lusekofte. Den var bade varm og pen. Vi fikk vite at dersom vi ville ha en slik kofte, sa var det i Troms0 vi skulle kj0pe den. Den var ekte, men dyr. Vi hadde ikke penger noktil a kj 0 pe noe slikt i de store butikkene, men var kollega fra Karelen, V.V. Kolomajev, fant en butikk hvor lusekoftene var noe billigere enn ellers. Han bad meg om a bli med til den butikken slik at jeg kunne pr0ve lusekoftene for ham. Han ville ikke bruke pengene pa flere smating, men ist- eden kj0pe en stor ting til kona. Det var jo ikke sikkert at han noen gang ville komme tilbake hit eller fa penger til a kj0pe det. Jeg var enig med ham og besluttet meg til a kj0pe en lusekofte i gave til meg selv. Jeg valgte en hvit kofte som hadde m0nster i svart, r0dt og gr0nt. 119