Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

Troms0 - Nordens Paris E n vakker by i nord. Jeg var f0rste gang i Troms0 pa et eller annet m0te. Vi reiste fra Murmansk i en buss som nordmennene hadde leid inn. Halv- parten av passasjerene i bussen var sj0folk og fiskere som skulle til Kirkenes for a m0nstre pa et skip der. De drakk tett, og etter en stund begynte de a diskutere hvilket skip som var det beste. Lederen for gruppen deres fors 0 kte а roe dem ned og bad til Gud om at de engang matte komme frem til Kirkenes. Gruppen var bestod avforskere (og noen fra administrasjonen) fra Moskva, Murmansk, Karelen og Arkhangelsk. Vi satt i bussen og snakket stille og rolig sammen. Det var svaert kaldt. Det var sa kaldt at jeg hadde tatt med meg filt- st0vler fra Murmansk. Jeg hadde ogsa pelsen min pa meg, sa jeg var godt rustet til det kalde vasret. Da vi kom frem til kontrollpunktet ved Titovka-elva, spurte jeg soldaten som stod der: «Hvor kaldt er det i dag?». Han svarte: «I morges var det -38.» Folk sa til meg: «Du har virkelig kledd deg etter vaeret». Ja, jeg fr0s ikke pa den turen. Pa tollstasjonen gikk alt som smurt selv om det tok sin tid. Men pa den norske siden skjedde det noe. En av sj 0 mennene hadde med seg en stor veske som var full av sigaretter av merket «Prima». Det er de billigste og verste sigarettene som fins. Han ble selvsagt stanset. Han matte sitte alene sammen med en kvinneligtollbetjent i et rom. Lederen forgruppen skjelte ham ut. Han sa ikke ut som en som var pa grensen for f0rste gang. Tiden gikk, og vi begynte a bli bekymret. Prosedyren pa tollstasjonen trakk ut, og vi ble redde for at vi skulle komme for sent til flyet vart. Noen fra var gruppe gikk inn for a snakke med betjentene, og enden pa visa ble at vi alene ble kj0rt til flyplassen. Endelig satt vi i flyet. Snart kom Troms0 til syne. Og for et syn! I poiarnatten lyste og funklet det under oss. Det var sa vakkert at jeg ikke fant ord. «Ut- stikkerne» av glass pa flyplassen som man gar rett inn i fra flyet. Det var varmt der, og jeg hadde filtst 0 vler, pels og skjerf. Ute hadde det begynt a smelte. De sa at det bare var 8 grader og at det kanskje snart ville bli over 0. Det var da jeg for f0rste gang h 0 rte navnet: Troms0 - Nordens Paris. 118