Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

kaker. Vi satt i peisestua og sang «Moskvanetter» og Vladimir Vysotskijs sang «Dersom en venn plutselig var en venn ...». Det viste seg at Vysotskij var svaert populaer i Norge. Vi sang noen flere russiske sanger, snakket sammen og moret oss. Nordmennene fors0kte a laere oss en norsk sang om en musikant som hadde solgt sin eneste ku og kj 0 pt seg en fele, og alle syntes at det var svaert morsomt. Vi skulle bytte ut ordene med bevegelser, noe folk moret seg kostelig over. Det ble en svaert hyggelig stemning der. Det var lotteri og gaveutveksling. Men alt har sin ende. Dette m0tet ogsa. Vi hadde tenkt а diskutere sp0rsmalet «Pensjonister i vest og 0st: forskjeller og likheter». Men det var allerede sent og folk var slitne. Vi snakket om mulighetene for frem- tldige m 0 ter, men da i Russland, og gikk deretter fra hverandre. Neste dag skulle vi reise. Vi spiste frokost og pakket bussen. Fra Nikel var det nordmennene som hadde leid en buss, og sjaf 0 ren, Nikolaj Panitsjev, hadde vaert med oss alle dagene i Norge. Det var svaert behagelig for oss. Jeg vil takke nordmennene for maten de organiserte m 0 tet pa. Arne og Svein kom for a ta farvel med oss. De var henholdsvis formann og viseformann for kulturutvalget i pensjonistlaget. I alle fall sa de det selv. De hadde lagt merke til at vare pensjonister var yngre. Arne var f 0 dt i 1935. Jeg og mannen min var to ar yngre. Han viste oss nitroglyserintablettene han hadde i lommen, og Anatolij Mikhailovitsj trakk fram sitt «f 0 rstehjelpsskrin». Det var ogsa nitroglyserin. De forstod hverandre svaert godt, nikket og smilte. Ja, to-tre av deltakerne i delegasjonen var var yngre, men det er jo bra. Slik hadde de fatt erfaring til a kunne fortsette med utveksling i fremtiden, og det pa alle plan - «fra pionerer ('speidere') til pensjonister». Hva kan jeg si som konklusjon etter dette bes0ket? Det er n0dvendig а st0tte opp om slik utveksling mellom innbyggerne i grenseomradene. Det f 0 rer til en normal og god atmosfaere i regionen. Pensjonistene kan spille en viktig rolle her. De ma ikke bare leve innenfor rammene av sine egne, begrensede interesser. De kan mye, har god tid til a drive med det de liker, til a snakke med folk og organisere klubber og sirkler der de kan dyrke sine interesser. De trenger ikke a vente pa at noen skal gj0re det for dem. Det fins problemer i begge land, og alder og sykdom kjenner ingen grenser. Men man ma leve slik at livet blir interessant. Bade Pazskij-kraftverket og naturreservatet st0tter prosjektet med utveksling av pensjonistdele- gasjoner. Vi vil takke dem for det. Men pensjonistene selv ma ogsa ta initiativ til a utvikle og styrke denne utvekslingen slik at man kan gi erfaringene derfra videre til de yngre generasjoner som jo ogsa kommer til a bli «voksne» etter hvert. Folk i alle aldre ma vaere med pa a skape et godt naboforhold.