Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

Ja, man кап til og med styre verket hjemmefra. Det er visst slik hos oss ogsa. Sier spesialistene. Vi sa ogsa pa hvordan de drev med fiskeoppdrett pa kraftverket. I store maerer oppdretter de 0rret, Tra de helt sma til fisk som er ikke mindre enn 20- 25 cm lange. Alt er automatisert. Vannet holder den n0dvendige tempera- turen, og maten blir automatisk utporsjonert til rett tid. Sammenliknet med pa vare vannkraftverk var det svaert fa som arbeidet pa Skogfoss. Mange av prosessene var automatisert. Vare eksperter hadde mange sp0rsmal og mye a snakke med nordmennene om. De lar merke til at kablingen hos oss var bedre, men det var mye som var likt. Vi takket guiden og drog til garden til Olaf og Irana H0gsve. Garden la ikke langt fra Skogfoss. De hadde god utsikt ti'l den andre bred- den av Pasvikelva, til der hvor naturreservatet ligger. Vi begynte med a se pa vaningshuset. Irana hadde bakt en svaert god bl 0 tkake. Hun hadde ogsa et rus- sisk paskebr0d (kulitsj) og et br0d hun hadde bakt selv. Og selvsagt melk, ekte melk rett fra kua, og te og kaffe. Vi klarte ikke a motsta fristelsen og forsynte oss godt av det som stod pa bordet. F0rst deretter gikk vi ut for a se pa garden. Vi tok pa oss bla plastovertrekk pa skoene f0r vi skulle inn i f]0set. De hadde 70 kyr der, av dem var 29 melkekyr. Melkingen var automatisert. То ganger i d0gnet gikk kuene inn i en automat, og i l0pet av 5-7 minutter ble de melket. Melken rant rett ned i et stort kar der det hele tiden ble r0rt rundt i den slik at den ikke skulle surne. En melkebil hentet melken, og til det trengte ikke bon- den a vaere til stede. En fra det firmaet som bonden hadde kontrakt pa henting av melken med, skrev ned antallet liter som ble hentet. Staten er svaert opptatt av a ta vare pa landbruket her oppe i nord. Derfor far b0ndene all mulig st0tte. Det er et helt system av hjelp og st0tte, og det vil f0re for langt a forklare det her. Pa tross av st0tten og alt det som er automatisert, er det likevel т у е а gj0re pa garden. Vi fikk mange og interessante inntrykk her. Tilbake pa Svanvik gikk vi inn i en butikk. Her overrasket Svein S0rensen oss med a fortelle at de lokale innbyggerne for noen ar siden henvendte seg til myndighetene for a be om hjelp til a opprette en kulturinstitusjon i bygda. De hadde tenkt a apne et galleri. Og slik ble det. Man bygde et tilbygg, eller i praksis et nytt hus, ved siden av butikken. I andre etasje er det maleri- og fotoutstillinger og nede i f0rste etasje er det tenkt at det skal vaere en kafe. Den er ikke apen enna, men man har bestilt nytt utstyr, og nar det er montert, vil den bli apnet. Pa hyllene er det b0ker, og det er ogsa en datamaskin med Internett-tilgang. Man kan komme og lane b0ker, ga pa nettet eller snakke med venner og kjente. Da representanter for myndighetene sa hvordan pen- gene var brukt, sa de seg forn0yd og lovte a hjelpe til. I tillegg har man her i veikrysset, det stedet i bygda de fleste er innom fra tid til annen, ogsa restau- 115