Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova. - Кн. с дарств. надписью авт.

seum. Slik ble det. Museet befinner seg pa det omradet der dagens grense- vaktstyrke holder til. Svein S0rensen hentet ut n0kkelen hos vakthavende. Pa den hang fremdeles den originale n0kkelringen (en enkel trebit). Sa apnet han museet og fortalte om bygningen. Her hadde det vaert en kaserne. I den ene halvdelen av bygningen var det noen enkle brikser til soldatene. Offiserene bodde i den andre halvdelen. Det var ikke str 0 m der og de hadde vedovner til oppvarming. Midt i bygningen la messa. I dag er det bade str 0 m og rennende vann her. I den ene halvdelen av bygningen har man bevart briksene, i den andre har de lagd en modell, hengt opp kart og bilder og det er dessuten en egen kinosal der. I dette tilfluktsrommet holdt man seminarer og andre arrangementer. Man sov ogsa pa briksene. Alt som var der, ble med andre ord brukt. Vi begynte а tenke pa at antallet grensevakter hos oss var blitt mindre og at bygningene i leirene deres ikke ble brukt til noe. De stod der halvt nedrevet og svaert falle- ferdige, selv om man kunne ha brukt dem, for eksempel ogsa til et grensevak- tmuseum eller et museum over naturen i omradet og de menneskene som bodde der. Neste stoppested var Svanhovd milj0senter. Da vi gikk ut av bussen, var alt stengt. Men plutselig kom Paul Aspholm. Han apnet bygget, viste oss rundt og fortalte om alt som var der. I andre etasje er det et museum som forteller om livet ved Pasvikelva. Her viser man naturen, bade floraen og faunaen. Det er bade pent og gjennomtenkt. Selv om vi hadde vaert der mange ganger, gjorde likevel rundvisningen et stort inntrykk. De har en fin steinsam ling og egne montrer med oter, bisamrotte og laks. Man kan fa vite svaert mye om na- turen i Pasvik i l0pet av et kort bes0k der. Hvorfor kan ikke vi bygge noe tilsvarende? Med laboratorier, hotell, kon- torer for forskere og en kafe for de bes0kende. Hvorfor har vi aldri penger til noe slikt? For hvilket folk og for hvilken tid er det vi lever og arbeider? Vi fikk ogsa tidsskriftet «Barents Watch», som pa flere sprak, ogsa russisk, forteller om naturen i omradet, forholdet mellom kulturene og m ilj0prob- lemene. Dette tidsskriftet far 0konomisk st0tte da det regnes som viktig. Na har naturreservatet fatt st0tte til et initiativ som gar ut pa a utgi en avis ved navn «PasvikTimes». Den har allerede begynt a komme ut. Vi far hape at dette er noe som ikke bare d0r ut av seg selv ... Vi var ferdige med bes0ket pa Svanvik og gruppen av pensjonister fra Ra- jakoski, som nesten alle sammen hadde arbeidet pa kraftverkene, ble tatt til vannkraftverket pa Skogfoss. For dem var det viktig og interessant. Vak- thavende ingeni0r kom for a m0te oss. I helgene er det bare en mann pa jobb her. Alt er datastyrt og man kan f0lge med pa hva som skjer pa en dataskjerm. 114

RkJQdWJsaXNoZXIy MTUzNzYz