Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

Etter en kj0retur pa 30-40 minutter kom vi til folkeh0yskolen pa Svanvik. Det er en egen historie. Dette er ingen vanlig skole, men et helt eget system av skoler. De unge begynner her etter at de er ferdig med grunnskolen og gar her i et ar eller to. Her far de spesialopplaering som gj0r at de blir trukket inn i vok- senlivet. Pa pensum star norsk sprak og kultur, innf0ring i norske mattradisjoner og mye annet som kan vasre nyttig for unge mennesker nar de skal velge yrke. Selve skolen bestar av en undervisningsbygning og flere mindre hus der elevene bor. Skolen har kantine, sv 0 mmebasseng og sauna. Derfor har man allerede i mange ar hatt ulike konferanser og m 0 ter her. Om sommeren arran- gerer man norskkurs og kurs for pensjonister. Vi ble innkvartert pa internatet der det bade var enkelt- og dobbeltrom, en stue med peis, et lesevaerelse og kj0kken. Om kvelden kunne vi bruke sv0mmebassenget og saunaen. Vi spiste middag der og slappet av etter maltidet. Fulle av inntrykk etter a ha kj0rt pa den hullete veien fra Rajakoski til Nikel, grensepasseringen og bes0ket i taxfree-butikken pa grensen og alt det andre, klarte vi ikke a sovne umiddelbart. Vi samlet oss i stuen og satte lenge og snakket om livet og hvordan det atskiller seg fra livet pa denne siden av grensen. Den andre dagen av bes 0 ket var fullpakket. Etter frokost kj0rte vi rundt i Svanvik. Vi fikk se noen av severdighetene der. F0rst og fremst Svanvik kapell. Det er en trekirke som har elementer bade fra den russiske og den protes- tantiske kirken. Det russisk-ortodokse er en ikonostas med 12 kvadratiske fel- ter der de 12 apostlene er gjengitt. Feltene kan lukkes igjen. Dette gj0res i fastetiden. Det er interessant at kirken overlevde krigen, pa tross av at fascis- tene nesten svidde av hele Kirkenes. Innvendig har kapellet noen «sar». Det er snakk om granatsplinter. Alle vinduene ble jo knust. Tverrbjelken pa korset har fatt slatt av en liten bit pa enden og det er ogsa et «sar» i taket. Disse sporene har man spesielt latt vaere der til minne om krigen. Det er ingen fast prest i kirken, men det er en fungerende kirke. Her kan man gifte seg og d0pe sine barn. Det holdes ogsa gudstjenester her. I et hj0rne henger det en hvit tavle. Pa den er det skrevet inn salmenumrene som skal synges under gudst- jenesten, med svart skrift. De lokale innbyggerne er opptatt av kirken sin. For tiden holder de pa med a skifte vinduene og setter inn nytt, farget glass i dem. Det neste skrittet vil vaere a samle inn penger til a bytte ut taklampene slik at det blir lysere inne i kirken. Deretter drog vi til grensevaktstyrkenes museum. Som guiden fortalte, var dette verdens lengste utgravde tilfluktsrom. Det ble bygd under krigen. Etter krigen ble det 0delagt litt etter litt. Men tiden gikk, man sa pa det som hadde skjedd pa en ny mate, og besluttet a restaurere det og gj0re det om til et mu- 113