Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

lederen for biblioteket, som ikke var redd for a ansette russere. I dag er bib- lioteket kjent ikke bare for sin samling av b0ker pa russisk, men ogsa for de mange arrangementene som foregar der. Det gj0res et enormt arbeid her. Bib- lioteket i S 0 r-Varanger spiller en stor rolle i utviklingen av de kulturelle forbindelsene mellom Norge og Russland. Dets betydning kan ikke overdrives. Vi hadde en fin tid i butikkene og bes0kte mange av dem. En kj0pte en treningsdrakt, en annen norsk sild. Andre igjen kj0pte en barberh0vel eller kaffe. I en butikk kom det en ung mann til oss. Det var noe kjent ved ansiktet, men ... Det var Ben Arne Sotkajervi, som i 1996, sammen med sin far Herman, hadde bygd huset pa Varlamasaari. Na var han blitt voksen. Han kjente oss igjen og gav oss telefonnummeret sitt. Han var gift og hadde to barn. Ja, han var virkelig blitt voksen. Han husket naturreservatet og Varlamasaari der han hadde bygd opp igjen huset til den norske ornitologen Hans Schaanning som hadde bodd der ute i begynnelsen av det 20. arhundre. Sotkajervi er etterkom- mer av en finne som ogsa bodde pa 0ya, Nils Rautiola. Etter mange ar far vi na vite hvordan livet var pa grensen, og bandene mellom mennesker og stater blir gjenopprettet. Dette er noe som er med pa a stabilisere situasjonen i grenseomradet. Programmet fortsatte pa restaurant «Shanghai». For oss er en kinesisk restaurant noe spesielt, og derfor forventet alle at det skulle vaere noe helt for seg selv. Og noe ble vi overrasket over. Risen var helt grei, men til risen stod det ulike typer kj0tt pa et eget bord, og innbakte reker i en uvanlig saus, som alle likte. Til slutt fikk vi dessert. Is, krem og noe som virket innbakt. Det viste seg a vaere stekt banan. Det var godt og uvanlig. Det hadde kommet noen norske pensjonister til restauranten, folk som hadde vaert i Rajakoski, i reservatet og pa Varlamasaari aret f0r. Vi hilste pa hverandre og fors0kte a f0re en samtale, men det var ikke lett. Det er jo viktig a ha en tolk ved slike anledninger. Hvis ikke, d 0 r samtalen fort ut. Irana hadde det ikke lett. Alle drog i henne og stilte sp0rsmal i munnen pa hverandre. Hun var erfaren, og derfor gikk det greit. Litt etter litt begynte folk a snakke sam- men. Nordmennene betalte selv for maten. Vi var blitt invitert, og derfor be- talte den norske siden for oss. Jeg spurte de kineserne som arbeidet der hva «takk» het pa kinesisk og fikk vite at det het «sje-sje». Og tusen takk «tu sje- sje». Mine kunnskaper i kinesisk begrenser seg til tre ord: iga, lyanga, sanga. Det betyr «en, to, tre». Kineserne forstod meg og ble svaert overrasket over at noen kunne noen ord pa kinesisk. De nordmennene som var med oss der, fork- larte at jeg kom fra Russland, som om det skulle bety at alle russere kan si noe pa kinesisk. Men na litt om Svanvik. 112