Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

var tettpakket. Selv om noen allerede hadde vaert i Norge tidligere, fikk de mange og sterke inntrykk. F0rst drog vi til Grenselandmuseet. Den viktigste utstillingsgjenstanden der er et IL-2-fly som nordmennene har hentet opp fra en innsj0 og som russiske spesialister har restaurert pa fabrikken i Revda. Svein S 0 rensen var sammen med oss. Han hadde i mange ar vaert rektor pa Folke- h 0 yskolen pa Svanvik. Av utdannelse var han historiker og han var en svasrt kjent person i denne delen av Norge. Han var ogsa en som brant for a utvikle samarbeidet mellom Norge og Russland. Han fortalte svaert interessant og med en klar forstaelse av begivenhetene. Samtidig var han tilbakeholdende og svaert korrekt. Han kom ikke med hentydninger og var flink til a runde de skarpe «hj 0 rnene» i var felles historie pa en god mate, slik at naboenes f0lelser ikke ble krenket. I forholdet mellom de to nabolandene hadde det skjedd mye, men det var ingen grunn til a vaere sarkastisk eller bebreide vanlige mennesker for det. Det er mange som ikke kjenner til enkelthetene i var egen historie og derfor heller ikke i andre lands historie. Те og kaffe med kaker pa den hyggelige kafeen utfylte de gode inntrykkene vi hadde fatt pa det flotte museet. Det er jo nettopp et museum som forteller om grenseomradene. Bes0ket fikk oss til a tenke pa hvorfor ikke vi hadde et slikt museum hvor det var en kafe, pene suvenirer, b0ker og brosjyrer. Vi har sa mye materiale, sa hvorfor kan ikke vi opprette et museum som forteller om grenseomradene? Hvem er det som kan bestemme noe slikt? Og hva kan perv sjonistene gj0re? Deretter drog vi til Kirkenes. Der fikk vi litt tid for oss selv slik at vi kunne ga i butikkene. De var jo stengt pa l0rdag og s0ndag, til forskjell fra hvordan det er hos oss. Derfor ville vi ikke rukket a kj0pe suvenirer og gaver og nyttige ting vi hadde tenkt a anskaffe oss. Men f0rst ble vi kj0rt litt rundt i den lille, men pene byen. Vi fikk forklart hvordan den utviklet seg, og vi sa selv noen nye hus og butikker, trafikken i havnen, gateskiltene pa russisk og mye annet som minnet oss om at samarbeidet med Russland f0rte til nye arbeidsplasser. Det ble bygd nye butikker og varene fikk ben a ga pa, ogsa til russiske kunder. Dessverre var det ingen slik aktivitet i Nikel selv om hovedveien inn i Russland gikk gjennom byen. Men der er det ikke mange butikker, kafeer eller barer, og de som er, har ikke store skilt utenfor, spesielt ikke pa norsk eller engelsk. Vare naboer reiser jo ogsa til Russland, noen for a fylle diesel eller bensin, andre for a kj0pe tomater fra Krasnodar, krystallglass i julegave til venner og kjente eller m 0 bler i tre. Det er n 0 dvendig a utvikle dette videre. Situasjonen er jo egentlig ganske merkelig. Den f0rste byen i Russland etter grensepa- sseringen b 0 r jo utvikle seg positivt for hvert ar som g a r ... Vi bes0kte biblioteket. Nina og Zinaida har arbeidet her lenge. Mange russere kjenner dem. Nina, som er norsk gift, snakket til oss. Hun roste Hildur, 111