Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

Pa bordene var det tomt. Det var verken mat eller drikke der. I enden av det store rommet stod det et langbord og pa det var det alt man kunne forestille seg. Alle gikk bort dit og tok det de ville. Det var flere typer kj0tt, noen klassiske retter (pinnekj0tt), kokte poteter, mange ulike typer salater, og oppskaret, store og sma fisk, frukt og dessert. Det var uttallige retter der. Det var tranebaersaft og mineralvann og ogsa noen andre drikkevarer. Men ingen aikohol. Men i gangen, der det var et lite vindu inn til kj 0 kkenet, stod det en innleid kelner som solgte konjakk, vin og 0l dersom noen ville kj0pe det. Men det var det ikke mange som ville. Ingen hadde hastverk. Alle gikk bort til langbordet og hentet seg mat der, satte seg ved bordet sitt, spiste langsomt og rolig og gikk deretter bort for а hente mer mat. Slik var det ganske lenge, men likevel ble det ikke mindre mat. Det ble danset litt, og folk snakket sammen. Men alt skjedde stille og rolig, uten mas og brak. Etter maltidet gikk noen nordmenn opp pa scenen. De hilste oss velkommen, 0nsket god jul og gav oss noen suvenirer. Vi fra var side gav ogsa noen gaver og 0 nsket god jul. Vi snakket litt til og besluttet at vi skulle in- vitere en gruppe norske pensjonister til Rajakoski slik at de kunne gj0re seg kjent med landsbyen og de som bodde der. Deretter skulle vi tenke pa hvordan vi skulle samarbeide videre. Kvelden naermet seg slutten. Maten ble ryddet bort. Den ble pakket godt inn i papir og lagt i noen plastbokser. Det var sikkert noen som skulle ha den. Dagen etter reiste vi. I Rajakoski begynte vi a tenke pa hva vi skulle gj0re videre. Vi bestemte oss for a opprette et Pensjonistrad. De fleste av pensjon- istene hadde arbeidet pa kraftverket, og det ble derfor besluttet at en repre- sentant for arbeiderne, Nikolaj Siltsjenko, skulle lede dette radet. Han hadde lenge vaert leder for fagforeningsklubben pa verket og var na representant for kommuneadministrasjonen. Vi klarte faktisk a ordne et bes0k for norske pensjonister til Rajakoski. Til gjengjeld ble en delegasjon fra Russland invitert til Norge. Slik gikk samarbei- det. Men etter at Arni Hein d0de ble de sterke bandene mellom oss brutt. Bare i fjor, i forbindelse med et jubileum pa kraftverket, ble det i program- met for feiringen inkludert er m0te med norske pensjonister som hadde vaert med pa a bygge verket. Denne gruppen kom i september. Den bodde i Ra- jakoski og bes0kte kraftverket. Pensjonistene fikk ogsa bes0ke Varlamasaari, og de husker dette svaert godt, ettersom de ble m0tt av en bj0rn der. En av deltakerne ringte hjem til s0nnen sin fra tarnet der ute, og sa at han aldri hadde trodd at han kunne snakke med de der hjemme fra den russiske siden av grensen. I ar fant gjenvisitten sted. Det ble sendt ut en invitasjon til 12 personer. Men i siste 0yeblikk var det 3 som matte melde avbud. Programmet for bes 0 ket 110