Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

godt. Han hadde blant annet samlet mye informasjon om krigens gang i om- radet, om ting som hadde skjedd for lenge siden, og han hadde ogsa funnet frem til steder i skogen der forskjellige militaeravdelinger hadde vaert forlagt. Han hadde ogsa funnet flere farlige gjenstander, som flybomber, i omradet. Som pensjonist hadde han reist rundt i hele Pasvik pa den norske siden av elven. Han var svaert interessert i a laere om den andre siden av elven. Ja, mange nord- menn var interessert i hvordan deres nasrmeste naboer hadde det. Vi fikk en invitasjon, og jeg og Nina Zykova, - hun var svaert aktivog hadde vaert leder for 0konom isk avdeling ved Pasvik kraftverk, samt visedirekt0r i naturreservatet med ansvar for generelle sp0rsmal, reiste til Norge for a feire jul sammen med norske pensjonister. Det er vanlig a feire jul sammen med venner og kolleger f0r julaften. Selve julen feires derimot hjemme i familiens skj0d. Denne tradisjonen blir aldri brutt. Den 9. og 10. desember 1999 fant dette m 0 tet sted. Vi overnattet hos Irana Terterli-H0gsve. Hun hadde giftet seg med bonden Olav H 0 gsve og hadde bodd i Norge i mange ar. Hun snakket godt norsk. Hun hadde lenge vaert med pa flere samarbeidsprogrammer over grensen og hadde i mange ar vaert tolk pa kurs for pensjonister pa Folkeh0yskolen i Svanvik, pa flere m0ter og hadde ogsa undervist i norsk pa skole nr. 3 i Nikel. Denne gangen var hun kontaktled- det mellom norske og russiske deltakere pa julebordet. Irana forklarte oss hvordan et julebord foregikk, hvordan det ble organisert og hvem som betalte for det. Pensjonistene hadde hele aret samlet inn penger til julebordet. Noen hadde sydd, andre strikket. De hadde hatt sma salgsutstillinger, og de fikk lov til a bruke et rom i kommunehuset gratis til julebordet. Pa den avtalte tiden kom de som skulle vasre med. De satte seg ved flere firemannsbord. Hovedbordet, der ledelsen i laget, gjestene og tolken satt, stod i sentrum av rommet, men vartrukket litt naermere scenen. Pa scenen stod det noe musikkutstyr. De hadde invitert en musiker. Han sang noen sanger og satte pa noen melodier. De som 0nsket det, kunne synge. Man kunne ogsa danse. Bestefar Willy kom opp. Vi kjente ham fra f0r. Om sommeren bodde han pa garden sin pa Lyngmo. Vi hadde bes 0 kt ham der under sjekkingen av rugekassene i omradet. Han hadde ekte rugekasser av tre (ikke av planker, men av hele trestammer). Det var seks av dem og de var nesten alltid opptatt selv om de var i darlig stand. Det var alltid en lappfiskand som hadde rede der, og en gang hadde han tatt vare pa en lappfiskand som var blitt bitt av en r0yskatt. Denne gangen m0ttes vi som gamle kjente. Bestefar Willy (som egentlig het Wilhelm H0gre) satt hele kvelden pa scenen og spilte noe langtrukkent noe pa trekkspill. Alle reagerte helt rolig pa det, noen lyttet, andre snakket lavt sam- men. 109