Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

var ikke bare a ga rett inn i bygningen. I kantinen var det allerede stor aktivitet. Pent kledde menn og kvinner smilte og hilste velkommen. Noen kasser med vin dukket opp. Flaskene ble apnet og det ble budt pa hvitvin, r0dvin, 0l og vann. Folk snakket h0flig sammen. Etter en stund ble vi invitert til bords. De hadde leid inn en spesiell kelner og kokk til denne kvelden. Kelneren serverte svasrt vakkert. Det var noen for- retter med vin til. Men det som overrasket meg mest, var hovedretten. Den tidligere direkt0ren for instituttet, som na var pensjonist, hadde vaert i Finn- mark der han hadde hytte. Han hadde skutt en del ryper og hadde gitt 40 stykker til julebordet. Han var ogsa med denne kvelden. Han holdt en skaltale og hilste oss russere spesielt, noe som gledet oss stort. Han sa at et slikt samar- beid fortjente st0tte og at han hadde ventet lenge pa det. Rypene var tilbredt pa en svasrt spesiell mate. De ble ikke plukket, slik det er vanlig hos oss. Man hadde isteden tatt av skinnet og fjasrene og bare tilberedt brystet. Til denne retten hadde de lagd en spesiell saus. Den var brunaktig av farge, litt s0tlig og med en smak av krydder. Pa store tallerkener var kj0ttet blitt vakkert anrettet, sausen, og noe annet, var blitt helt over og det var det rene kunstverket. Det var helt fantastisk. Alle begynte a spise. Vi satt en stund til, og etter desserten gikk vi opp til instituttets lokaler. Vi gikk inn i det store kj0kkenet der festen fortsatte. Pa et bord i hj0rnet stod det vin og konjakk. Og gaven var, en flaske russisk vodka. Folk begynte a drikke. Noen drakk te og kaffe. Det var musikk og noen danset. Vi la spesielt merke til en ung kvinne som hele tiden danset alene eller med en eller annen til noe merke- lig musikk fra Internett. Det hele gikk rolig for seg. Folk snakket og lo, og vi f0lte at de trivdes. Vi bestemte oss for a ga f0r det var slutt. Vi ble kj0rt til hotellet. Neste dag var vi pa instituttet igjen der vi fortsatte a diskutere prosjektet. Den siste dagen var vi ferdige ved lunsjtider. Det sn0dde og vi bad о т а bli kj0rt til et stormagasin i sentrum av Troms 0 . Vi ville kj 0 pe noen gaver og noe nytt til nyttarsfesten. Vi gikk lenge rundt for a finne noe. Vi sa pa prisene og lette etter gode tilbud. Til slutt endte vi opp med litt av hvert, noen lange skj0rt, dunjakker, alpeluer og noe annet. Med hendene fulle av poser, og ute sn0dde det fortsatt, bestemte vi oss for a ta en drosje til hotellet. Vi rakte opp handa for a fa bilene til a stanse, men sjaf0rene viste oss borttil holdeplassen. Vi ble n0dt til a kare oss bort dit. Den f0rste drosjen i k0en var en maxitaxi. Vi spurte om vi kunne ta den. Sjaf0ren svarte: «Sett dere inn. Det koster ikke mer enn vanlig.» Vi kom svaert komfortabelt til hotellet. Det var god plass i bilen, og vi f0lte oss som rikfolk der vi la posene vare pa de tomme setene. Det var etter hvert lenge siden vi hadde dratt fra instituttet. I butikkene var det fremdeles mange mennesker. Vi var svaert sultne, men bestemte oss 106