Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

Siden ledelsen for NORUT mente at dette var svaert viktig, ble vi invitert til Troms0 for a f0re forhandlinger og for a komme til enighet om vare po- sisjoner. Og «vi» var Olga Makarova og Lena Haraldsson. Jeg representerte den russiske siden ettersom jeg i mange ar hadde ledet det fenologiske pros- jektet. Lena hadde tidligere arbeidet i Laplandskij nasjonalpark og var godt innsatt i dette forskningsomradet. Da hun giftet seg med Arni Haraldsson og flyttet til Svanvik, arbeidet hun en tid pa milj0senteret. Det var, mener jeg, svaert synd at hun ikke fikk fast ansettelse der. Hun laerte seg raskt norsk, og det, sammen med hennes engelskkunnskaper og kjennskapet til det spesifikke ved dette arbeidet, var oss til stor hjelp. Hun deltok aktivt i alle de felles fe- nologiske prosjektene. Denne gangen var Lena bade tolk og fullverdig deltaker i prosjektet. Vi var altsa i Troms0 i perioden 9. til 13. desember 2003. Det var NORUT som betalte for reisen var. Vi ble m0tt av Stein-Rune Karlsen, som jobbet hos NORUT, og som fremdeles, den dag i dag, arbeider med de samme sp0rsma- lene. Vi tok inn pa Hotell Scandic og drog straks for a hilse pa NORUTs direkt0r og medarbeidere. De var svaert hyggelige og interessert i vart arbeid. Vi f0rte forhandlinger og fikk mange sp0rsmal om arbeidet i nasjonalparkene. Vi dr0ftet ogsa prosjektet. Om kvelden var vi invitert ut til middag. Der kunne vi velge hva vi ville spise. Professor Wielgolaski og kona valgte biff. Stein-Rune viste seg a like japansk mat, sushi. For meg og Lena var dette noe helt nytt og vi visste ikke helt om vi ville ha det. Hva hvis vi ikke likte det? Kelneren anbe- falte oss a bestille halvparten sushi og halvparten av noe annet. Jeg hadde for- ventet at sushi skulle vaere noe totalt overjordisk, men jeg syntes at et vanlig stykke r0kt laks ikke smakte darligere. Vi pr0vde ogsa for f0rste gang wasabi, en lysende gr0nn og svasrt sterk sennepsliknende masse. Var russiske sennep er jo ogsa ganske god, og den er noe vi er mer vant til. Vi dr0ftet prosjektet inngaende og lenge. Dette var ikke enkelt pa grunn av spraket (alt skjedde pa engelsk) og fordi problemet i seg selv var vanskelig. Men vi hadde da ogsa noen «pustepauser». Blant annet deltok vi pa et jule- bord. Slike fester avholdes hvert ar pa arbeidsplassene f0 r ju I. Det skjer over hele Norge. Vi var altsa pa et julebord i Troms0 med nye mennesker og som egentlig bare var for de ansatte pa instituttet. I tillegg til instituttet er det flere andre organisasjoner som holder til i bygget. Flere av dem skulle ha julebord samtidig. Det foregikk i kantirren i f0rste etasje. Pa den dagen da det skulle skje, matte vi f0rst dra til hotellet for a kle oss om. Direkt0ren og hans kone kom og hentet oss. Kona satt bak rattet og forklarte at hun skulle ha sitt julebord en annen dag og at mannen skulle kj0re den dagen. Vi kom til instituttet. De hadde en vakt i resepsjonen, og det 105