Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

hadde pusset opp huset og vedlikeholdt det, og derfor betalte de ikke leie. I garden var det bygd et nytt hus der de administrative oppgavene ble utf0rt. Huset var opprinelig bygd av fabrikkeieren Mitrofran Gratsjov, som i forrige arhundre hadde tekstilfabrikk i Ivanovo. Huset var bygd i flere ulike arkitek- toniske stilarter, men i dag virket det ikke smakl0st, men derimot svaert vakkert og uvanlig. Under 2. verdenskrig hadde den norske ambassaden blitt evakuert til Samara (eller Kujbysjev som byen da het). En kvinne hadde arbeidet hos am- bassad0ren der som hushjelp eller barnepike. Da hun kom tilbake til Moskva, ble hun arrestert. Den norske siden fikk aldri svar pa hva som hadde skjedd med henne. F0rst ved slutten av det 20. arhundre fikk man vite at hun d 0 de i en sovjetisk fangeleir. Hun hadde etterlatt seg noen fa ting, og i kistene hennes fant man noen ikoner. Det ble besluttet a lage en liten nisje i spisesalen i am- bassaden og henge dem opp der sammen med et nytt ikon som var velsignet av patriarken. Slik ble det en liten kirke i ambassaden. Jeg spurte hva denne kvinnen het og fikk vite at det var Vera Nikolajevna Podolskaja, selv om jeg i dag ikke er sikker pa at jeg oppfattet etternavnet riktig. Denne r0rende histo- rien gjorde sterkt inntrykk pa de tilstedevaerende. Rundt det lange bordet i spisesalen satt det 14 mennesker: ambassad0ren og fire nordmenn til og tolken. Pa den andre siden av bordet satt Tsjizjov og jeg og de andre inviterte fra instituttet. Til maten ble det servert hvitvin og vann, vi fikk butterdeigsrundstykker istedenfor br0d. I noen tallerkener som var formet som skjell, la det to kam- skjell dekket med en gr0nnaktig saus med svaert spesiell smak. Deretter fikk vi laks med en annen uvanlig saus. Den var s0tlig og med pepper. I det hele tatt var tilbeh0ret svaert avansert. Desserten var pisket krem med valn 0 tter, blabaer, bringebaer og sukat. Те og kaffe. Interessant og uvanlig. Ambassad0ren holdt en lang velkomsttale. Tsjizjov takket den norske siden for interessen for naturreservatet og deretter snakket Dag om vennskapet med Jurij Vedenin. Han hadde blant annet organisert en utstilling pa instituttet av de tegningene foreldrene hans, som begge var arkitekter, hadde laget etter at de ble pensjonister. Den norske delegasjonen bes 0 kte Jurij pa sykehuset og besluttet seg til a st0tte prosjektet 0konomisk. Sjuligin holdt en interessant tale om det felles norsk-russiske arbeidet og om at huset i Samara der ambassaden hadde holdt til under krigen, na var blitt verneverdig. Dette overrasket og gledet ambassad0ren. Han ville gjerne se noen dokumenter som kunne bekrefte dette. Slik sluttet vart m0te. Da vi gikk gjennom bygningen hadde Knut Hauge vist oss et lite bildegalleri der det hang et litografi av Edvard Munchs «Skrik». Jeg gikk sammen med Jitka 101