Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

traerne. Jeg satt i solen og gikk deretter rundt pa VDNKh. Dessverre var det ikke spor igjen av de flotte minnesmerkene som tidligere hadde statt der. Jeg reiste gjennom byen, kj0pte noen suvenirer og drog tilbake til instituttet. Nordmennene ankom: Christoffer Brodersen, Dag Myklebust, Jitka Lenda og Tor-Arne Bj0rn. De hadde fl0yet via Stockholm til Moskva. Om kvelden hadde vi en enkel middag, og etterpa gikk alle for a hvile ut. Den neste dagen, 5. mai, gikk jeg for a spise frokost, men jeg var for tidlig ute og gikk derfor ut en tur. Pa gaten var det varmt og godt, og bokfinkene, meisene og trostene sang. Jeg gikk til den kirken som er oppkalt etter Jomfru Maria fra Tikhvin. Der var det messe. Koret sang og en prest forrettet. Jeg stod der en stund, kj0pte et t0rkle og noen lys. Etter a ha tent lysene, gikk jeg tilbake. Jeg fortalte Tsjizjov om turen og kirken, og han tok med seg Tor-Arne dit etter frokost. Ved frokosten la vi merke til akvariet de hadde i rommet. En skilpadde sv 0 mte energisk rundt i det. Nordmennene var opptatt av at den ikke kunne komme seg ut. Det var jo tross alt en havskilpadde. Men de som arbeidet pa kafeen, sa at de tidligere eierne hadde skjemt bort skilpadden. Den spiste bare kj0tt, og nar det var kunder pa kafeen, ville den ha kj0tt. Pa m0tet gav jeg nordmennene noen servietter som jeg hadde kj0pt i St. Petersburg like f0r paske. Tor-Arne fikk en tallerken med bilder av flere kirker i Moskva pa. Tsjizjov viste en film om feiringen av 15-arsjubileet for naturreservatet. Kristoffer viste lysbilder og fortalte om den felles restaureringen av tarnet og Schaannings hus pa Varlamasaari. Vi diskuterte lenge. Rjabov, som arbeidet pa instituttet, var den som var best forberedt. Etter lunsj gikk alle hver til sitt. Det var f0rste gang Tor-Arne var i Moskva, og nordmennene tok ham med til Den r0de plass, til Tverskaja-gaten og til Bulgakovs hus. Tsjizjov drog igjen til de- partementet, og jeg drog til Kristi Frelserskatedralen, men den var stengt. Jeg drog derfor til Tsjistye prudi, til «Sovremennik» teateret der jeg kj 0 pte billett til Erich Maria Remarques stykke «Drei Kameraden». Den 6. mai var vi invitert i den norske ambassaden. Vi, det vil si Tsjizjov, Rjabov og jeg, var de f0rste som kom. En svaert h0y mann kom mot oss. Det var ambassad0r Knut Hauge. Han snakker godt russisk. F0rst fikk vi appelsin- juice og champagne. Vi gav ambassad0ren b 0 ker og brosjyrer med informasjon om naturreservatet. Pa tross av at ambassad 0 ren snakket godt russisk, var det hele tiden en kvinnelig tolk til stede. Ambassad 0 ren viste oss rundt i 2. etasje og fortalte at den norske diplo- matiske misjonen i Moskva hadde holdt til i dette huset, Povarskij-gaten 2, siden 1945. Tidligere hadde den tyske ambassaden holdt til her. Nordmennene 100