Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova.

Mottakelse i den norske ambassaden J eg satt pa toget fra St. Petersburg til hovedstaden. Det var et flott og dyrt tog. Den norske siden hadde betalt for billettene. Man hadde organisert et m0te i Instituttet for kulturarv mellom representanter for Pasvik natur- reservat, prominente norske gjester og ledelsen for instituttet. Dette var ikke noe vanlig m0te. Det skulle handle om prosjektet pa 0ya Varlamasaari. Denne 0 ya ligger i den s0rlige delen av naturreservatet. Den er svaert liten og bare en prikk pa kartet, men den inneholder sa mye historie at det er lag pa lag av den pa 0ya. Helt fra vi begynte a arbeide i reservatet, hadde vi hatt en ide om a lage et utend0rs museum pa 0ya. Denne prosessen gikk litt i rykk og napp, av og til fortere, av og til saktere. Pa 0ya ble det f0rst satt opp et tarn. Dette tarnet, som var et grensevakttarn, ble omdannet til et tarn for fugletit- tere. Deretter ble huset til en av dem som hadde bodd der, den norske orni- tologen Hans Schaanning, restaurert. Han hadde bodd her i begynnelsen av det 20. arhundre. Men etter det hadde det ikke skjedd noe pa 0ya. Prosjektet pa Varlamasaari var flere ganger blitt dr 0 ftet pa internasjonale m0ter, men det skjedde ikke noe. Etter at jeg hadde snakket om dette under dr0ftingen av dagsorden til m0tet i den blandede norsk-russiske milj0kom- misjonen i 2004, ble Dag Myklebust interessert. Han hadde planlagt a bes0ke Varlamasaari aret etter, men det ble likevel ikke noe av. Vi hadde fatt ny ledelse, og brevvekslingen om bes0ket trakk ut i tid. Men Dag kom seg til 0ya den dagen vi feiret 15-arsjubileet for vart felles naturreservat. Jeg viste ham rundt pa 0 ya og var svaert nerv0s. Jeg glemte or- dene pa engelsk, blandet dem med norske ord og snakket i det hele tatt svaert forvirret. Jeg trodde at prosjektet var d0dt. Men til min overraskelse sa Dag at 0ya hadde gjort et stort inntrykk pa ham og at vi matte sette i gang med pros- jektet. Den russiske siden matte tenke grundig igjennom det og utarbeide et program for utviklingen av Varlamasaari. Vi besluttet a utveksle informasjon, 98