Макарова, О.А. Мы два берега у одной реки... = Vi er som bredder av samme elv / О. А. Макарова ; [пер. на норв.: Стейн Ларсен ; худож.: В. А. Хохлов].- Мурманск : Мурманское книжное издательство, 2013.- 126, [1] с. : ил. ; 21 см. Парал. рус., норв. - Авт. также норв.: O. A. Makarova. - Кн. с дарств. надписью авт.

landskapet i nord. Vadim er kunstner, og dette var et av hans tidlige bilder. Da han senere fikk h0re om dette, syntes han at det var synd at prinsen fikk et bilde som ikke var helt ferdig. Vi oppfattet det slik at prinsen likte bildet og at landet vart sa slik ut sett ovenfra. Sa snart vi hadde gitt ham bildet, kom det en adjutant og tok det. Pa en svaert profesjonell mate ble det raskt pakket inn i noe plast og adjutanten tokdet med seg. Vi sa ikke mertil det. Bilder var alltid gode gaver a gi og de ble alltid verdsatt h0yt. Vi hadde invitert noen norske medlemmer av WWF til mottakelsen. I tillegg ogsa representanter fra kommunen og fylket, diplomater, folk fra grensevakt- styrken, ledelsen for Pasvik naturreservat, noen offisielle russiske representan- ter og ogsa noen fa av de finnene fra finsk Lappland som vi samarbeidet med om naturreservatet pa grensen. Direkt0ren forSvanhovd Milj0senter, Kristoffer Brodersen, som jo var den viktigste «konstrukt0ren» av tarnet, var ikke der akkurat da. Han var i USA med familien og det var hans stedfortreder, Ragnar Pedersen, som hadde ansvaret for a gjennomf0re prinsens bes0k. Mange ar senere husker Steinar bes0ket pa f0lgende mate: Da prinsen dreide skrutrekkeren to ganger, og han var jo tross alt prins, var det en som stod bak ham som fullf0rte operasjonen for ham. Men Khokhlov som var et typisk sovjetmenneske, forstod ikke helt hva en prins var, og da han sa at Philip ikke skrudde skruen helt i, sa prikket han ham pa skulderen og viste ham med skrutrekkeren at man matte avslutte det man hadde pabegynt. Prinsen ble skikkelig overrasket over dette. Men ettersom dette var en h0ytidelig seremoni, og prinsen er svaert godt oppdratt og disiplinert, sa tok han skrutrekkeren og skrudde skruen helt inn. Jeg lo og sa til Wikan at jeg hadde vaert til stede da det skjedde, men at jeg ikke hadde lagt merke til det. Han svarte helt rolig at siden jeg holdt pa med maten, sa kunne jeg ikke ha sett det. I dag sier man at den sovjetiske direkt0ren tvang prinsen til a arbeide. I november fikk vi overlevert en liten konvolutt fra Svanhovd. Den in- neholdt et brev fra Buckingham Palace. I brevet takket stabssjefen, pa vegne av prinsen, A.M. Khokhlov for en god mottakelse og for den gode maten som kona hans hadde lagd i stand. Hvem kunne ha forutsett det? Vi kjenner jo Buckingham Palace fra Alek- sander Dumas' romaner, men pa hvilken mate kan det anga oss? Men slik kan altsa skjebnen vaere ...