Karelin, V. Norge og nordmenn sett med russiske oyne 1814-1917 // Forpost mot ost : fra Vardo og Finnmarks historie 1307-2007 / R. R. Balsvik, J. P. Nielsen (red.) ; Universitetet i Tromso [et al.]. - Stamsund : Orkana, 2008. – S. 137-151.

V ladimir A. K arelin der man presenterer borskursen, klinger sterkere i deres orer enn de mest utsokte heksameter, og han som oppfant jernbanen, er for dem et storre geni enn Goethe”.13Forfatteren av disse opptegnelsene verdsetter den libe- rale betydning av den norske grunnloven meget hoyt. Han mener at den er “meget friere enn det franske Chartia og det engelske Magna Carta ...” Men uaktet dette er Norge etter hans mening fortsatt a anse for en provins i politisk sammenheng. “I Norge er politikkens vei altfor smal. Jeg har her trufifet noen av disse menneskene (politiske aktorer - V.K.) som har funnet Norge for trangt for sin egen politiske berommelse, og som baerer som et blodig sar i dypet av sitt hjerte en sorg over at de ikke har et videre virkefelt, en hoyere domstol”.14 Et spesielt innslag i dannelsen av oppfatningene av Norge og nordmenn var publikasjoner om pomorhandelen. For det forste fordi kildene her var direkte, levende inntrykk som russere hadde fra hyppige besok i havnene i Finnmark. For det andre gjenspeilet de synspunktene til “kvitsjofolket”, lokale bonder, fangstfolk og kjopmenn, som med sin klassetilhorighet, sin geskjeft og sin livsform dikterte dem en annen verdiskala, andre interesser og preferanser. I sin praktiske samhandling med nordmennene opptradte de pa en og samme tid som handelspartnere, som trakk fordeler av handelen og utvekslet erfaring, og som konkurrenter i kampen om ressursene, der de fulgte mal som var uforenlige med hverandre (nar man inngikk handels- avtaler, ville den ene parts fordel bety den annen parts tap). Derfor er det en overveiende pragmatisk og stundom ogsa kritisk tilnsermingsmate i pomorenes beskrivelse av norske ordninger og skikker, uten anstrok av romantisering eller idealisering. Betegnende i sa mate er en artikkel i Arkhangelsk guvernementstidende {Arkhangelskie gubernskije vedomosti) som ble trykket om igjen i Innenriksministeriets blad (Zjurnal Ministerstva vnutrennykh del) i 1839.15 I sin karakteristikk av Vardo, der forfatteren har vaert selv, sammenligner han byen med byene i sitt eget hjemlige Arkhangelsk-omrade. “Hvis man ser pa hvordan vare byer er organisert”, konkluderer han, “kan man med full rett kalle Vardohus for en landsby, til tross for at den baerer bynavn, antagelig pa grunn av at det befinner seg en festning her”.16Vardo fremstar for ham i en mer enn beskjeden skikkelse, her er det ikke mer enn knapt femti innbyggere av hankjonn: “... Langs stranden er det strodd utover en 13 Ibid., s. 230. 14 Ibid., s. 229. 15 О menovoj torgovle v Norvegii. Vardegus. Zjurnal Ministerstva vnutrennykh del, 1839, No. 7. Forfatteren, F.V. Valnev, var en kjent lokal etnograf, amatorsamler av antikviteter, og gjorde i 1830-Srene tjeneste i tollvesenet i Arkhangelsk. (Se Pomorskaja entsiklopedija, Arkhangelsk, 2001, bind 1, s. 92. 16 Ibid , s. 13. 142