Karelin, V. Norge og nordmenn sett med russiske oyne 1814-1917 // Forpost mot ost : fra Vardo og Finnmarks historie 1307-2007 / R. R. Balsvik, J. P. Nielsen (red.) ; Universitetet i Tromso [et al.]. - Stamsund : Orkana, 2008. – S. 137-151.

N orge og nordmenn sett med russiske oyne 1814-1917 “muzjiker” (“bonder”). I engelskmannen Samuel Laings reiseopptegnelser der han forteller om sitt opphold i Norge, var det hele avsnitt som var spesielt viet disse temaene.9Redaksjonen valgte ut sujetter som fortalte om den lokale landsbefolkningens skikker og om “Lofodenfisket”, som var sa eksotisk for et russisk publikum. Det var fortrinnsvis i spesialtidsskrifter og tidsskrifter utgitt av offent- lige etater at leserne fikk opplysninger om de viktigste nasringsveiene i Norge (jordbruk og fiske, skogsdrift og bergverk), og man slo ofte sam- men Sverige og Norge i artiklene.10Akkurat som de litteraere og politiske tidsskriftene brukte de ofte oversettelser av utenlandske forfattere som sin kilde. Etter Krimkrigen, da epoken med liberale reformer tok til i Russland, begynte disse tidsskriftene a skjele oftere til erfaringer i utlandet, deriblant i Norge, med statlige ordninger og forvaltning i forskjellige sfaerer av samfunnslivet.11 Slike artikler ble ofte ledsaget av detaljerte opplysinger om landet og befolkningen. Na hadde slikt materiale riktignok en begrenset leserkrets, siden innholdet var sa spesialisert, og kunne neppe ha noen vesentlig innflytelse pa den jevne russers forestillinger om Norge og nord- mennene. I 1842 kom tidsskrifter Moskovitten (Moskvitjanin) med en karakteristikk av den politiske situasjonen og statsorganiseringen i Norge, og understreket at det politiske og sosiale liv i Norge med Eidsvoll-grunnloven var gatt inn i en ny epoke.12 Med stormskritt foregikk en prosess med borgerlig omforming. “Unge mennesker som begynner pa skolen, blir fra forste stund gjort kjent med lovene om valgsystemet, med Stortingets asrverdige virksomhet... Motene i forsamlingen av utsendinger er for dem (for nord- mennene - V.K.) langt viktigere enn opplysningen om at det er kommet ut en ny tragedie eller et episk dikt. Fire linjer fra et Hamburg-tidsskrift, 9 Derevenskie nravy norvezjtsev. Biblioteka dlja tsjtenija, 1837, februar, s. 95-104. 10 Kratkoje obozrenije gornoj promysjlennosti v Sjvetsii i Norvegii (overs, av G. Karpinskij). Gornyj zjurnal, 1828, No. 2. Glyba samorodnogo serebra iz Kongsbergskogo rudnika (overs, av K. Vutenev). Ibid., No. 5. Sjvetsija i Norvegija v zemledeltsjeskom otnosjenii к severnym oblastjam Rossii. Zjurnal Ministerstva vnutrennykh del, 1841, s. 112-142. Lesnaja geografija: Nekotoryje svedenija о rasprostranenii vazjnejsjikh drevesnykh porod v lesakh juzjnogo kraja Sjvetsii i Norvegii (izvletsjenie iz zjurnala Prusskoj Aka- demii lesnogo khozjajstva). Lesnoj zjurnal, 1842, No. 8, s. 210-263. О sostojanii lesov i lesnogo khozjajstva v Skandinavii. Lesnoj zjurnal, 1843, No. 3, s. 300-376. О Norvezjs- kom rybolovstve. Zjurnal Ministerstva gosudarstvennykh imusjtsjestv, 1861, november, s. 65-114. 11 Otsjerki vooruzjennykh sil evropejskikh gosudarstv. Sjvetsija i Norvegija. Vojennyj sbornik, 1861, oktober. Vzgljad na ugolovnoje zakonodatelstvo Norvegii. Zjurnal Ministerstva justitsii, 1863, juli. Inostrannoje vojennoje obozrenije: Skandinavskije gosudarstva. Vojennyj sbornik, 1869, No. 7. 12 Khristianija. Moskvitjanin, 1842, No. 11, s. 227-228. Reiseopptegnelser av en anonym fransk forfatter. De ble oversatt av den kjente russiske filologen A.F. Bytsjkov, som senere ble akademimedlem. 141