Karelin, V. Norge og nordmenn sett med russiske oyne 1814-1917 // Forpost mot ost : fra Vardo og Finnmarks historie 1307-2007 / R. R. Balsvik, J. P. Nielsen (red.) ; Universitetet i Tromso [et al.]. - Stamsund : Orkana, 2008. – S. 137-151.

V ladimir A. K arelin til det “norske”. Som eksempel pa dette kan vi henvise til en bok om en reise til Norge som kom tit pa russisk i 1867 ved hjelp av journalistkretser som sto Den samtidige {Sovremennik) idemessig nter. Den var skrevet av den europeiske vitenskapsmannen og naturforskeren Karl Vogt, som var kjent for sine materialistiske synspunkter.6 I forste halvdel av 1800-tallet bar russisk litteratur og russiske periodika preg av at det var lesere fra adelen, godseierstanden og embetsmannsstanden som dominerte med sine onsker, sine klassepreferanser og sin kunstsmak. Romantikken hadde sterk innflytelse pa dem, det var den fremherskende idemessige og kunstneriske retningen i europeisk kultur pa denne tiden. Romantikken forte med seg en okt interesse for andre folkeferds historiske fortid og kulturtradisjoner, ofte ogsa en idealisering og heroisering av dem. Det “heroiske” tema ble reflektert i “norske” utgivelser pa to mater. For det forste viste det seg i en saerlig oppmerksomhet omkring den legendariske vikingtiden, som ble ansett for en epoke ogsa i det resterende Europas historic, og ogsa omkring den skandinaviske mytologien, som var naer forbundet med denne tidsepoken.7 Det andre aspektet av det heroiske tema som var forbundet med Norge, var menneskets evige kamp mot de strenge naturkreftene i “det kalde nord” og de stormende ishavene.8Disse sujettene vant ofte gjenklang hos det lesende russiske publikum, og det var nettopp de som formet oppfatningen om den norske nasjons karakter, en nasjon av sjofarere og fiskere. De ble ogsa gjennomgangstema og meget populaere i den russiske litteraturen om Norge pa hele 1800-tallet frem til begynnelsen av 1900-tallet. Ved siden av den romantiserte forestillingen om nordmennene som forte en ustanselig og tapper kamp for a overleve i det barske landet i nord, bod russiske tidsskrifter leseren ogsa pa beskrivelser av norsk hverdagsliv og norske skikker. Det populaere tidsskriftet Leserbiblioteket {Biblioteka dlja tsjtenija) anstrengte seg for eksempel for a imotekomme behovet for slik informasjon. For en russisk godseier var det naturlig a interessere seg for norske “landsens skikker” og levematen til norske “godseiere” og norske 6 Karl Vogt. Putesjestvije па Sever vdol norvezjskogo berega na Nordkap, ostrov Jan Majen i Islandiju predprinjatoje s maja po oktjabr 1861 goda doktorom Georgom Berna v soprovozjdenii K.Fogta, G. Gesselgorsta, A. Gressli i A. Gertsena i opisannoe K. Fogtom. St. Petersburg, 1867. 7 Se for eksempel: Obytsjai i nravy drevnikh skandinavov. Vestnik Jevropy, 1828, No. 20, s. 241-252; О poezii skandinavov. Syn otetsjestva, 1832, No 32, 34, 35; P. Korsakov. Pesn о Trima ili otnjatije molota. Skandinavskaja poema. Syn otetsjestva, 1842, juli. 8 Nemets v gostjakh и svoikh datskikh edinoplemennikov. Moskvitjanin, juni 1840, s. 13; Putesjestvie Bajarda Tejlora (Bayard Taylor, O.a.) na Nordkap. Vestnik Imperatorskogo Ftusskogo geografitsjeskogo obsjtsjestva, 1858, No. 4, s. 84. 140