Karelin, V. Norge og nordmenn sett med russiske oyne 1814-1917 // Forpost mot ost : fra Vardo og Finnmarks historie 1307-2007 / R. R. Balsvik, J. P. Nielsen (red.) ; Universitetet i Tromso [et al.]. - Stamsund : Orkana, 2008. – S. 137-151.

N orge og nordmenn sett med russiske oyne 1814-1917 band med Danmark, fortsatte det i lang tid a ѵагге en dansk kulturprovins. “I vitenskapelig sammenheng”, kunne et Moskva-tidsskrift i 1842 fortelle sine lesere, “befmner Norge seg —og har alltid befunnet seg —pa et lavere trinn og i en slags underordnet posisjon som objekt. Det lille ... antall mennesker som beskjeftiger seg med kunst, vitenskap og litteratur, etterligner gradig alt som kommer fra Kobenhavn”.3 Det forste norske universitetet, senteret for det nasjonale vitenskapelige liv, ble grunnlagt i Christiania, men relativt sent, i 1811. En reisende som besokte universi­ tetet tre tiar senere, fant det nodvendig a gjore leseren oppmerksom pa at det enna var et ungt universitet, og at det bare “provet ut sine vinger”.4 Den norske litteraturen som var samtidslitteratur for den tids mennesker, klarte knapt a tiltrekke seg oppmerksomhet hos en kresen russisk leser, for den utmerket seg ikke med noen originalitet verken i genre eller stil, og kunne ikke fremvise verken tydelige forfatterbegavelser eller friske temaer og sujetter. Sprakbarrieren var og ble en hindring for at den russiske offentligheten kunne bli kjent med Norge. Tidsskriftet Den samtidige (Sovremennik) skrev i 1842 at de skandinaviske sprakene var “lite kjent” for det brede publikum. Ikke uten grunn trakk tidsskriftet den konklusjon at den skandinaviske verden var “nesten fullstendig fremmed” for russiske men­ nesker.5 I lange tider ble det norske sprak ikke tilkjent noen betydning som litteratursprak. Av denne grunn er det ikke sa rart at russiske lesere nesten helt frem til slutten av 1800-tallet hentet en stor del av informa- sjonen fra verker av vesteuropeiske forfattere, som for dem tjente som et slags “vindu” mot Norge. Her dreide det seg hovedsakelig om forfattere fra England, Tyskland og Frankrike —altsa de landene som var anerkjent som Europas ledende land intellektuelt, og som tradisjonelt hadde tette okonomiske og kulturelle forbindelser med Norge. Pa denne bakgrunnen var det vel nesten ikke til a unnga at den dannede russer for en stor del matte se Norge og nordmennene med blikket til vesteuropeiske forfattere og reisende. Men her ma vi ta det forbehold at selve utvalget av uten- landske verker, forfattere og sujetter helt og holdent ble gjort av russiske utgivere og oversettere. Pa denne maten bevarte de en viss selvstendighet og egenaktivitet nar det gjaldt a forme det russiske publikums holdninger 3 Khristianija. Moskvitjanin, 1842, No. 11, s. 228. 4 Bibliotekarene ved universitetet hadde med stolthet vist ham de 120 ООО “volumer” som de hadde samlet p& kort tid, men han la merke til at det blant disse bokene var ganske mange tilfeldige utgaver, deriblant “endog motejournaler”. Moskvitjanin, 1842, No. 11, s. 227. 5 Listki iz Skandinavskogo mira. Sovremennik, 1842, No.. 4, s. 29. 139