Karelin, V. Norge og nordmenn sett med russiske oyne 1814-1917 // Forpost mot ost : fra Vardo og Finnmarks historie 1307-2007 / R. R. Balsvik, J. P. Nielsen (red.) ; Universitetet i Tromso [et al.]. - Stamsund : Orkana, 2008. – S. 137-151.

V ladimir A. K arelin Kildegrunnlaget for artikkelen er trykte verker (originale russiske eller utenlandske publikasjoner i russisk oversettelse) som i storre eller mindre grad belyser det “norske” tema. Ogsa avisartikler og tidsskriftsartikler ma regnes med her, samt verker av vitenskapelig karakter og undervis- nings- og opplysningsstoff. Det er tatt i bruk verker i meget forskjellige genre - kommentarer og opptegnelser fra reisende og publisister, turist- handboker, lasreboker, opplysningsskrifter “for folket”, oppslagsverker og ensyklopedier. De periodiske publikasjonene som trykket stoff om Norge, var forst og fremst aviser og tidsskrifter med littertert og politisk innhold, og utgivelser med kunst og adspredelse som tema. Det gjelder blant annet Fedrelandssennen (Syn otetsjestvd), Den samtidige (Sovremennik), Leserbiblioteket (Biblioteka dlja tsjtenija), Europanytt (Vestnik Jevropy), Moskovitten (Moskvitjanin), Illustrert avis (Illjustrirovannaja gazeta), Galatea (Galateja) og Veloppdragenhet (Blagonravie). Forskjellige stat- lige etater og spesielle offentlige instanser utgav ogsa publikasjoner som berorte “norske” temaer. Listen over slike publikasjoner er noksa omfattende: Bergverksbladet (Gornyj zjurnal), Skogbladet (Lesnoj zjur- nal), Innenriksdepartementets blad (Zjurnal Ministerstva vnutrennykh del), Justisdepartementets blad (Zjurnal Ministerstvajustitsii), Tidsskriftfor depar- tementet for statens eiendommer (Zjurnal Ministerstva gosudarstvennykh imusjtsjestv), Folkeopplysningsdepartementets blad (Zjurnal Ministerstva narodnogo prosvesjtsjenija) og Nytt fra det Keiserlige russiske geografiske selskap (Vestnik Imperatorskogo Russkogo geografitsjeskogo obsjtsjestva). Generelt sett var det frem til 1870-1880-arene sjelden at russere hadde direkte kontakt med norsk virkelighet, det vil si frem til det ble apnet regelmessig passasjertrafikk med jernbane og dampskip til Vest-Europa, og det var sparsomt med informasjon om norske forhold. Den kom gjerne i losrevne brokker. Det er en av grunnene til at det er vanskelig а реке pa noen beromte eller i det minste kjente russiske vitenskapsfolk, reisende, forfattere eller journalister blant de russiske skribentene som i forste halv- del av det 19. arhundre vendte sitt blikk mot Norge.2 Vitenskap, litteratur og kunst fra Norge hadde enna ikke vunnet allmenn anerkjennelse i Europa, og i tillegg til den geografiske faktoren er dette en viktig arsak til at det i det russiske samfunnet var liten oppmerksomhet omkring Norge. Til tross for at landet i 1814 hadde brutt sine politiske 2 Til forskjell fra Sverige, som det finnes sterke memoarer og kommentarer om selv fra tiden for Krimkrigen, skrevet av beromte aktorer i russisk kultur som hadde besokt landet: Filologen og akademimedlemmet Jakov Karlovitsj Grot, poeten Vasilij Andrejevitsj Zjukovskij, litteraten Faddej Bulgarin (se Tsjernysjeva, O.V., Sjvedskijkharakter v russkom vosprijatii (po svidetelstvam XIX-XX vv.). Moskva, 2000, s. 7. 138