Karelin, V. Norge og nordmenn sett med russiske oyne 1814-1917 // Forpost mot ost : fra Vardo og Finnmarks historie 1307-2007 / R. R. Balsvik, J. P. Nielsen (red.) ; Universitetet i Tromso [et al.]. - Stamsund : Orkana, 2008. – S. 137-151.

N orge og nordmenn sett med russiske oyne 1814-1917 infbrmasjonsmateriale. Det var reiseberetninger og turistboker35, billige laereboker - til en pris av noen fa kopek36, folkeopplysningsboker som var til utlan pa folkebiblioteker og lesesaler37 og sakalte publisistiske artikler.38 Sett under ett var dette et innholdsrikt materiale, stappfullt av fakta og etterrettelig skrevet, som systematiserte den informasjonen forfatterne hadde hatt tilgang til om praktisk talt alle sider ved norsk virkelighet. (Det har bevart en viss informasjonsverdi til og med for dagens lesere.) Samtidig ma man ikke glemme at selv om det bildet av Norge og nordmennene som pressen skapte, var positivt, var det ofte ensidig og temmelig overfladisk. Folgende faktorer kan ha vsert arsak til denne sasregne synsforstyrrelsen: a) Det idealiserte bildet av Norge som den progressive pressen hadde skapt, tjente ogsa som et middel til a pavirke det russiske samfunnet ide- messig og politisk, en mate a skape offentlig oppmerksomhet pa omkring oppgaven med a omforme Russland i liberal-demokratisk retning. b) Den pedagogiske journalistikken utnyttet i sin tur det forskjonnede bildet av Norge og nordmennene med oppdragende og opplysende siktemal: For a skape blest om ideen om grunnleggende skolegang for alle, bekjempe folkelige laster (tyveri, drukkenskap, uvitenhet, pobelvirksomhet, undertrykkelse av kvinnen i familien og samfunnet ellers), styrke massenes respekt for hederlig arbeid, eiendom, personlig menneskeverd, en edruelig livsforsel - og endelig helt enkelt sla et slag for renslighet og hygiene. Forutsetningen for at nettopp dette forskjonnede bildet skulle gjore sin virkning i Russland, var de reelle fremskritt Norge gjorde i utviklingen av et moderne, markedsbasert naeringsliv, der man tok i bruk vitenskapelige og teknologiske oppdagelser, veksten i kulturen i det norske samfunnet, 35 Se for eksempel: Koptev, A. Putevyje zametki po Sjvetsii i Norvegii do Nordkapa v 1892 godu. St. Petersburg, 1893. Korotnev, A. Poezdka na Sjpitsbergen. Otsjerk. Kiev 1898. Verkhovskij, N. P. Norvegija i Sjvetsija. Izzapisnojknizjki slutsjajnogo turista. Warszawa, 1898. Engelmejer, A. Po Russkomu i Skandinavskomu Severu. Putevyje vospomina- nija. I 4 deler. Moskva 1902. Arnold, A. Mesjats v Norvegii. Iz putevykh vpetsjatlenij. St. Petersburg 1904. Sjulgin, S.N. Poezdka v Sjvetsiju i Norvegiju. Moskva 1914. 36 Metsj, S.P. Sjvetsija i Norvegija. Moskva 1904. Reklju, Elize (Elisee Reclus, O.a.). Sjvetsija i Norvegija. Strana, narod, utsjrezjdenija (overs, fra fransk). SPb, 1896. 37 Vodovozova, Je. N. Как ljudi na belom svete zjivut. Sjvedy i norvezjtsy. St. Petersburg 1907 (det kom tre utgaver). Sergej Orlovskij (S.N. Sjil) Po Norvegii, Moskva 1903 (annen utg. i 1915). Sleptsova, M.N. Rasskazy о Norvegii. St. Petersburg 1900. Kulakova-Grot, Je. Ja. Norvegija. St. Petersburg 1909. 38 Se for eksempel Novinskij, N.Z. U severnykh sosedej. Otsjerki Sjvetsii i Norvegii. Kharkov 1913. 4 9