Karelin, V. Norge og nordmenn sett med russiske oyne 1814-1917 // Forpost mot ost : fra Vardo og Finnmarks historie 1307-2007 / R. R. Balsvik, J. P. Nielsen (red.) ; Universitetet i Tromso [et al.]. - Stamsund : Orkana, 2008. – S. 137-151.

V ladimir A. K arelin dette bemerkelsesverdig vakre og kultiverte landet, dets arbeidsomme og tapre folk, dets dypt rotfestede demokratiske tradisjoner.31 I arene under den forste verdenskrigen ble bandene mellom Russland og Norge enda tettere. Dette skjedde takket ѵгеге at begge regjeringer var vennlig innstilt overfor ententen, og at de to landene samarbeidet intenst bade pa det okonomiske og det militaere omradet. Norge tjente som “bro” for Russland og forbandt landet med dets allierte (“den skandinaviske transitten”), og i Norge var det pa denne tiden Here titusener russere. Etter hva den russiske diplomatiske stasjon i Kristiania oppgav, var det bare i lopet av de forste manedene av krigen omkring tolv og et halvt tusen russere som befant seg i Europa, ble overrumplet av hendelsene der og vendte tilbake til fedrelandet gjennom Norge.32 Det var en god del politiske emigranter og desertorer som slo seg ned i landet. Hit kom ogsa offiserer og ingeniorer, diplomater og embetsmenn pa tjenestereise i utlandet. Journalister og forfattere, representanter for Statsdumaen og hjemsendte krigsfanger reiste gjennom Norge. I russisk presse dukket det opp indignerte innlegg om gradige norske forretningsfolk som var snare med a utnytte Norges noytralitet og de lonnsomme konjunkturene til a tjene seg rike pa handel med begge de krigforende blokkene. Likevel var det i den offentlige opinion i Russland en overveiende positiv innstilling til Norge. Mange russere som hadde vtert i landet var forundret over hvordan dette arbeidsomme, oppfinnsomme og disiplinerte folket med de beskjedne naturressursene de hadde til radighet, hadde bygget opp et velfungerende og kultivert samfunn.33 Det later til at tiden fra 1890-arene og frem til og med 1917 ble en tid da man i Russland dannet seg nye forestillinger og stereotyper om Norge og nordmenn, et syn som pa mange mater var det motsatte av det som hadde vsert vanlig tidligere. Den dominerende holdningen ble etter hvert forestillingen om Norge som et hoyt utviklet og blomstrende land, en samfunnsorden, en livsform og en kultur som kunne tjene som forbilde for andre folk.34 Det ble utgitt en mengde litteratur i forskjellige genre og med original opprinnelse - boker, brosjyrer, tidskrifts- og avisartikler og 31 Se for eksempel Sjljapnikov, A.G. Nakanune 1917 goda. Vospominanija i dokumenty о rabotsjem dvizjenii i revoljutsionnom podpolje za 1914-1917 gody. Moskva 1920, s. 61-63. 32 Arsenjev, S.D. Donesenije rossijskogo imperatorskogo poslannika v Norvegii dejstvitel- nogo statskogo sovetnika Arsenjeva. Izvestija Ministerstva inostrannykh del, 1915, bok 2, s. 116-118. 33 V Norvegii. Novoje vremja, 1916, 8. (21.) februar 1916. 34 Sosedi na krajnem Severe. Rossija i Norvegija ot pervykh kontaktov do Barentseva sotrudnitsjestva. Murmansk 2001, s. 222. 148