Karelin, V. Norge og nordmenn sett med russiske oyne 1814-1917 // Forpost mot ost : fra Vardo og Finnmarks historie 1307-2007 / R. R. Balsvik, J. P. Nielsen (red.) ; Universitetet i Tromso [et al.]. - Stamsund : Orkana, 2008. – S. 137-151.

N orge og nordmenn sett med russiske oyne 1814-1917 for synsfeltet eller belt ukritisk fortiet. Forfatterne ignorerte de betydelige sosiale “sykdommer” som Norge led under (deriblant arbeidsledigheten blant landbruks- og industriarbeidere, de harde arbeidsforholdene de hadde, de skarpe klassemotsetningene mellom arbeid og kapital, den bety­ delige utbredelsen av drukkenskap og masseemigrasjonen fra landet). Det var likevel i den offentlige opinionen i Russland to politiske gruppe- ringer som forsokte a skape et annet bilde av nabolandet. De opptradte som de fremste kritikerne av den liberale utopi om det “lykkelige” Norge, “det forjettede land”, og de gjorde det ut fra posisjoner som idemessig var antiborgerlige. Men samtidig var de helt motsatte av hverandre. Den hoyreorienterte russiske pressen og skribentene og forfatterne som representerte den, roste de mest apenbare fremskritt man hadde gjort i Norge, men pekte samtidig pa farlige tendenser: Fattigdommen i byene i forhold til det norske borgerskapets vellykkethet, de sosiale konfliktene som bare ble dypere, og den okende populariteten som de mest radikale sosialistiske ideene not blant norske arbeidere. Denne kritikken av Norge “fra hoyre”, var sa absolutt ogsa politisert, for den skulle ogsa lose “indre russiske” problemer og motvirke liberale, demokratiske og sosialistiske synspunkter. I den anledning var det en av de hoyreorienterte skribentene som kom med folgende appell: “Vi ma forsoke a rive ned den forestillingen om Norge som er sa utbredt hos det russiske publikum, nemlig at det er et i alle mater demokratisk land der det hersker total sosial harmoni”.30 Fiendtlig innstilt som de var til borgerlige fremskritt, ville de hoyreorien­ terte avslore det liberale demokratiets falskhet og den formelle likheten mellom borgerne, men stottet seg i stedet pa en idealisering av den patri- arkalske, religiose, monarkiske strukturen i det gamle Norge, som na var i ferd med a ga i opplosning og som skulle forsvinne inn i fortiden. En kritisk holdning til situasjonen i Norge som hadde et annet, marxis- tisk utgangspunkt, fantes hos den sosialdemokratisk innstilte presse. Den sa pa Norge som et stjerneeksempel pa et borgerlig demokrati, med en likhet som bare var formed, med klassebegrensinger og hykleri. Norges fremtid var forbundet med kampen for en proletarrevolusjon og overgang til et sosialistisk demokrati. De marxistiske skribentene gjorde leseren kjent med fakta fra norske arbeideres streikeaksjoner, de noterte seg med tilfredshet veksten i antall medlemmer og organiseringstakten i den norske arbeiderbevegelsen, de lokale fagforeningenes og Arbeiderpartiets popula- ritet. Samtidig var det mange av de russiske “sdk”erne (sosialdemokratene, O. a.), for eksempel Aleksandra Kollontaj og Aleksander Sjljapnikov,begge med god kjennskap til Norge, som skrev med ekte respekt og sympati om 30 Novinskij, N.Z. U severnykh sosedej. Otsjerki Sjvetsii i Norvegii. Kharkov, 1913, s. 89. 147