Karelin, V. Norge og nordmenn sett med russiske oyne 1814-1917 // Forpost mot ost : fra Vardo og Finnmarks historie 1307-2007 / R. R. Balsvik, J. P. Nielsen (red.) ; Universitetet i Tromso [et al.]. - Stamsund : Orkana, 2008. – S. 137-151.

V ladimir A. K arelin Den russiske regjeringen var den forste som ble nodt til a forholde seg til de store endringene i Norge. Tidligere skjedde dette i nord, der de to land grenset direkte til hverandre pa Vest-Murman. Endringene som skjedde i Norge, fikk tilbakeliggenheten i det russiske nordomradet til a avtegne seg enda tydeligere, pa bakgrunn av den rivende nasringsmessige og kulturelle utviklingen i Finnmark. Logisk nok oppstod det ogsa problemer med norsk fiskeriekspansjon og ulovlig fiske i russiske farvann, noe som forte til protester fra pomorbefolkningen og uro og bekymring hos de lokale myndighetene. Dette avspeilet seg i pressen i anmodninger til regjeringen om a beskytte de russiske nordomradene mot “den norske trussel”.28 I det russiske samfunnet ble opposisjonen mot tsarens regime jevnt og trutt sterkere etter hvert som det ble innfort flere reformer, og man sa slett ikke noen “trussel” i det vellykkede parlamentariske og demokratiske systemet i Norge, men snarere et monster til etterligning. Den “progres­ sive” pressen, som var hemmet av hardhendt sensurkontroll fra myndig- hetenes side, fant en helt spesiell losning pa sine problemer. I 1890-arene og begynnelsen av 1900-arene, i en situasjon med samfunnsmessig og politisk bevisstgjoring som senere gikk over i en revolusjonter krise, valgte pressen a belyse og skape blest om de vellykkede nyvinninger som faktisk var gjennomfort i nabolandet i nord, ved av og til a overdrive og idealisere dem. Det var et skjult siktemal med mange slike publikasjoner indirekte a drive propaganda for liberale og radikalt demokratiske ideer i det russiske samfunnet, a mobilisere politiske tilhengere og tiltrekke seg forbundsfeller i en situasjon der de revolusjonaere stemningene bare vokste seg sterkere og sterkere.29 De sosiale kostnadene og motsetningene innad i den fremadstormende unge norske industri- og landbrukskapitalismen ble enten liggende uten- russiske turist”, skrev han , “som ikke kjenner til noe i Europa utenom hovedreiserutene, nte kjede seg skrekkelig i utlandet. Alt han ter se, er kjent fra for, det er til & bli kvalm av. A reise etter Baedeker - jeg kan forstS det hvis man er domt i retten til й gjore det, men av fri vilje - jeg betakker meg. For alt er omtalt, beskrevet noye, gjentatt рй tusenvis av elendige fotografier... I naturen finnes det ikke slike farger som dem de lover oss. Dette er femskillingspoesiens triumf, den snteborgerlige, billige litteraturens apoteose. Det er bare slik kremmerne til Cook blir kjent med den jordkloden der de har odelagt og griset til slik at man ikke ter puste der de har vaert, som bak en Ьйгіід bil. Kort sagt, la de beromte stedene som Baedekerne befaler oss й beundre, дй ad helvete til, og dra heller til et eller annet ufremkommelig hull". V.l. Nemirovitsj-Dantsjenko. Napopjatnom dvore. Profili i zigzagi. Sobranije sotsjinenij, bind XIII, St. Petersburg, 1912, s. 225. 28 Sef.eks.: Nikolskij, V.N. Na russko-norvezjskoj granitse. Arkhangelsk, 1914 (saertrykk fra Izvestija Arkhangelskogo Obsjtsjestva izutsjenija Russkogo Severa, 1914, No. 6). 29 Her er noen av de mest typiske eksempler рй slike pamfletter, skrevet i en agiterende stil og trykket midt i hvirvelen av revolusjonaere begivenheter: Rusova, Sofija. V strane vol- nogo krestjanstva. Rostov-na-Donu, 1906. Her er det formulert fornyede narodnik-ideer og slagord: Mikhajlovskij, А. Как zjivut nasji severnyje sosedi. Moskva 1906. Brosjyren er skrevet i kadettpartiets programkravs hnd. 146